Nordmenn Utakt Robot Oppslag

Dato: 14. september 2016

Skrevet av: Harald Djupvik (TNS Gallup), Even Bolstad (HR Norge)

TNS Gallup og HR Norge henter hver 6. måned inn en rekke indekser som måler temperaturen i arbeidslivet. Den består av noen faste og noen variable data. Denne gangen er temaet robotisering og digitalisering av arbeidsplasser, og i hvilken grad den jevne nordmann forstår hva som skjer.

Nordmenn i utakt med robotiseringen

ALx IV: Bakgrunn og fordypning

Den siste tiden har det vært et økende og betimelig fokus på muligheter (og trusler) ved automatisering av helt nye yrkesgrupper. Teknologien har gjort et hopp, og det innebærer at stadig mer kompliserte arbeidsoppgaver kan utføres av algoritmer og roboter.

Temaet ble aktualisert i 2013 da de to engelske forskerne C.B. Frey og M.A. Osborne ved Universitetet i Oxford publiserte den mye siterte boken: «The Future of Employment: How Susceptible Are Jobs To Computerisation?». Boken er en ekspertvurdering av sannsynligheten for at 702 utvalgte yrker i USA ville erstattes av digital teknikk eller robotisering i løpet av de neste 20 årene. I følge forskernes estimater risikerer 47 % av arbeidsstokken i USA at jobben deres er mer eller mindre borte i løpet av denne perioden.

I tillegg til at den digitale utvikling faktisk vil gjøre det mulig å erstatte mennesker i mange jobber, legger de også vekt på at robotiserte løsninger også vil være billigere og i stand til å løse oppgavene bedre.

Eksponentiell utvikling

De to forskerne A. McAfee og E. Brynjolfsson ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) fulgte i 2014 opp med boken: «The Second Machine Age: Work, Progress and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies». De tilfører poenget med det de kaller eksponentiell utvikling. De argumenterer med at eksponentiell vekst går ubemerket en viss tid, før den plutselig eksploderer og blir synlig for alle. De påstår at den digitale utviklingen i samfunnet nå har nådd dette punktet, og at den fra nå av kommer til å utvikle seg med en utrolig fart og ha konsekvenser, også for jobbmarkedet, på måter vi for øyeblikket ikke vil kunne overskue.

Funnene er i tråd med hva våre to norske professorer Aslak Tveito og Petter Bjørstad allerede i 2013 skrev i sin høringsuttalelse til: Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet om utviklingen her i Norge:

«De grunnleggende forutsetningene for fortsatt utvikling av det digitaliserte samfunnet vil fortsette de kommende 10 – 15 år. Moores lov ser fortsatt ut til å være gyldig i perioden (den sier at antall transistorer på et areal dobles hver 24. måned, noe som gir reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor). Utviklingen innen IKT må ut fra dette forventes å bli enda større i de kommende ti år enn den har vært i de foregående ti år. ‘Raskere, mindre, billigere, og allestedsnærværende’ er stikkord som vil være beskrivende for teknologiutviklingen [fremover].»

De to peker på at dette vil gi en stadig raskere utvikling av for eksempel avanserte teknikker for simulering, beregning, modellering, og visualisering for å kunne reprodusere, analysere og forstå fenomener i den virkelige verden gjennom IT-verktøy, for å kunne konstruere nye produkter basert på databasert modellering, og for å kunne utvikle teknologi for å styre prosesser til vår fordel.

Eksempler er:

  • modellering av oljereservoar, medisinsk diagnostikk, genomikk/bioteknologi, klimamodeller, optimalisering av industrielle prosesser, robotikk;
  • ekstreme data- og informasjonsmengder (”Big data”) som samles inn og lagres (via internett og ulike typer sensornettverk);
  • fortsatt miniatyrisering av elektroniske komponenter og systemer (nanoteknologi, ”smart dust”); og
  • økt bruk av innvevde systemer (embedded systems) og metoder for automatisk styring og overvåkning;
  • fortsatt utvikling mot autonome og selvkonfigurerende systemer (både i nettverk og selvstendige), og derav økende fleksibilitet, adaptivitet og evne til endring i IT-systemene;
  • økte krav til energi-effektivitet i alle samfunnssektorer.

Nå vil noen kunne argumentere med at deler av analysegrunnlaget bygger på amerikanske forhold som ikke uten videre kan overføres til Skandinavia. Faktum er at vi i Skandinavia står overfor enda mer dramatiske endringer. Stiftelsen för strategisk forskning gjentok C.B. Frey og M.A. Osbornes studie i Sverige. Resultatene foreligger i rapporten «Vartannet jobb automatiseras inom 20 år – utmaninger för Sverige», fra 2014. De estimerte at hele 53 % av arbeidsstokken i Sverige risikerer at jobbene deres blir borte de neste 20 årene, mot 47 % i USA. Grunnen er at Sverige fortsatt har flere industrijobber som kan komme til å bli automatisert.

I rapporten skriver de:

«Yrken som kräver fingerfärdighet, originalitet, konstnärlighet, social förmåga, förhandling, förmåga att övertala, och omtanke om andra människor har lägst sannolikhet att ersättas. Skogsmästare, präst och speciallärare hör till de grupper som löper minst risk, medan kassapersonal, försäljare och maskinoperatör tillhör de som löper störst risk. Fotomodeller beräknas vara mest i riskzonen för datorisering av alla yrken, men få arbetar som modeller.»

Situasjonen i Norge

Som man skjønner, vil jobbsituasjonen for mange fremtidige arbeidstakere i stor grad bli påvirket at denne digitale revolusjonen. Vi kan forutsette at det som gjelder for Sverige i stor grad er overførbart til Norge. Spørsmålet er om norske arbeidstakere er forberedt på denne revolusjonen som uvegerlig vil komme? Vi mennesker er vant til å forvente at utviklingen skjer med noenlunde samme hastighet.

Hvis denne hypotesen er riktig, vil norske arbeidstakere underestimere takten på utviklingen. Spørsmålet er: hvor mye?

For finne svar på spørsmålet valgte TNS Gallup og HR Norge å gå ut med undersøkelse til et representativ del av den yrkesaktive befolkningen i Norge.

Før vi stilte spørsmålene ble de gitt følgende kontekstuelle rammebeskrivelse:

«Det skjer hele tiden en teknologisk utvikling innen arbeidslivet som forandrer arbeidshverdagen for mange. Alt fra innføring av roboter/androider i industrien til innføring av moderne og oppdaterte IT/softwareløsninger i andre typer virksomheter. Folk kan nå jobbe mer effektivt, mer fleksibelt og være mer mobile enn før.»

Deretter spørsmålet:

«Angi hvor lang tid det tar før du tror at følgende jobber med stor sannsynlighet blir overflødige på grunn av automatisering og/eller annen type rasjonalisering basert på den teknologiske og/eller digitale utviklingen.»

Svarskalaen var: «Innen 3 år, 5 år, 10 år, 20 år, 50 år» eller «vil aldri skje». Respondenten ble trukket fra TNS Gallups Internettpanel, og totalutvalget bestod av 1000 respondenter, men siden vi opererte med 64 forskjellige yrker, svarte hver respondent på ett sett av 16 yrker hver.

Undersøkelsen ble gjennomført i juni i år.

Metodebruk

For å kunne sammenligne resultatene fra den svenske studien, måtte vi først transformere disse fra «%-vis sannsynlighet for at en gitt jobb er borte om 20 år», til: «antall år før den med stor sannsynlighet er overflødig/borte». Den enkleste måten å gjøre det på, var å sette sannsynlighetssnittet over alle de 64 yrkene til 20 år, og deretter legge til eller trekke fra et gitt antall år avhengig av den %-vise sannsynligheten de opererer med.

Det betyr at yrker Stiftelsen för strategisk forskning i Sverige mener med mer enn 95 % sannsynlighet tas over av datateknologi i løpet av de neste 20 årene, etter denne måten å regne på vil være borte om 14-15 år. Yrker i den motsatte enden, hvor de svenske ekspertene mener det kun er 3-4 % sjanse for tas over av datateknologi i løpet av de neste 20 årene, vil etter vår måte å regne på ta minst 50 år før de eventuelt blir borte.

Tilsvarende kodet vi de av våre respondenter som svarte: «vil aldri skje» til maksimum 100 år. Selv om dette innebærer en viss tilpasning av datasettet – og ikke alle tallstørrelser er hugget i stein, har vi ikke manipulert datasettet mer enn at resultatene er mer enn tolkbare nok for vårt formål. Det er jo mer enn nok av andre feilkilder og usikkerheter bakt inn i denne konteksten – som gjør at våre tolkninger uansett må betraktes mer som kvalifisert synsing – heller enn som absolutte sannheter.

«Stiftelsen för strategisk forskning mener det tar 26 år før de 64 aktuelle yrkene har blitt tatt over av fremtidens datateknologi, mens arbeidsaktive nordmenn mener det vil ta 70 år.»

-

Funn

Bruker vi denne måten å regne på, finner vi at Stiftelsen för strategisk forskning mener det tar 26 år før de 64 aktuelle yrkene har blitt tatt over av fremtidens datateknologi, mens arbeidsaktive nordmenn mener det vil ta 70 år.

Forutsetter vi at vi kan overføre de svenske tallene til norske forhold, så mener de at det vil ta nesten tre ganger så lang tid som ekspertene sier det vil ta.

Vi har altså med stor overbevisning sannsynliggjort at hypotesen om at folk ikke klarer å ta den forannevnte eksponentielle utviklingen inn over seg er riktig.

Det kommer til å bli mange her i Norge som kommer til å få seg svært ubehagelige overraskelser knyttet til jobbmarkedet i årene som kommer.

Vi ser at de som jobber innenfor offentlig sektor tror det tar litt lengre tid enn de som jobber innenfor privat sektor (73 mot 68 år, en forskjell på 7 %).

Vi ser at det man selv jobber med, påvirker hvor lang tid man tror det tar før de andres jobber blir borte. Jobber man selv i restaurant-/serveringsbransjen tror man det tar vesentlig kortere tid enn hvis man for eksempel jobber med primærnæringer, kultur eller driver med forskning (62 mot 78-79 år, altså en forskjell på mer enn 25 %).

Andre funn viser at også de under 30 år mener det i snitt vil ta rundt 65 år før disse jobbene er borte.

Vi ser også at det er litt større pessimisme blant de med lavere utdanning og de med lavest husstandsinntekt - kanskje med rette?

Ser vi på rangeringen av hvilke yrker befolkningen raskest tror vil bli tatt over av fremtidens datateknologi, ser vi at det er enkelte yrker som ikke er spesielt smart å basere en livslang karriere på for unge mennesker i dag.

Dette er typisk yrker med stor grad av repetitiv og forutsigbar ‘atferd’ og med lite behov for personlig interaksjon.

Befolkningen tror at disse yrkene er borte om ca. 40 år. Ekspertene mener at det vil gå dobbelt så fort, altså ca. 20 år.

Fremtiden vil vise; men for alle disse yrkene er både den vanlige mann og ekspertene likevel noenlunde samstemte. Dette er helt opplagt yrker ungdommen ikke bør satse på.

Andre yrker er smartere å satse på for de som satser på en livslang karriere.

Ser vi på yrkene i denne motsatte enden, finner vi yrker hvor den menneskelige faktoren spiller en mye større rolle. Det er i hovedsak yrker befolkningen egentlig aldri tror blir helt borte, og selv om ekspertene kanskje ser større muligheter, snakker de også om minst 50 år fram i tid (og mye kan jo ha uansett ha forandret seg innen den tid).

Skal vi gi ungdommen råd om hvilke yrker de bør velge for å være sikret jobb i fremtiden; da er det denne listen som gjelder: Politi, lærer, frisør, lege, tannlege eller jobbe på sykehus.

«Skal vi gi ungdommen råd om hvilke yrker de bør velge for å være sikret jobb i fremtiden; da er det denne listen som gjelder: Politi, lærer, frisør, lege, tannlege eller jobbe på sykehus.»

-

Det er også interessant å se på hvor ekspertene og folk flest er uenige. Det er stor forskjell på befolkningen og ekspertenes mening om hvor lang tid det tar før visse yrker blir borte. Befolkningen (yrkesaktive nordmenn) og ekspertenes mening står i parentes. Grafen viser forskjellen mellom de to gruppenes anslag.

Ser vi på de yrkene hvor det er størst diskrepans mellom befolkningens litt naive optimisme på yrkenes vegne, og ekspertenes mer nådeløse, vitenskapelige vurdering; finner vi typiske mer eller mindre manuelle håndverkeryrker.

Det er tydelig at folk ikke klarer å se for seg en ‘automatisert’ slakter eller baker, mens ekspertene ser at fremtidens roboter også vil kunne erstatte slike fagfolk.

Det kan jo også være at resultatene like mye viser at folk i mange tilfeller ikke ønsker en robotisert service, for eksempel på en restaurant eller i butikken. Og at det for mange er et poeng å kunne snakke med en lege eller tannlege av kjøtt og blod, og ikke en robot eller annen innretning på sykehuset eller i tannlegelokalene.

Myten om økt produktivitet

Nordmenn tror at teknologien har økt deres produktivitet mye mer enn det som reflekteres i statistikker over produktivitetsvekst for landet som helhet. Samtidig opplever mange at «plunder og heft» stjeler energi og ressurser.

TNS Gallup og HR Norge spurte norske arbeidstakere:

I den jobben du har i dag, i hvilken grad benytter du deg av teknologiske og digitale hjelpemidler for å få jobben gjort?

Svaralternativene var:

  • I stor grad, og i hvert fall mye mer enn norske arbeidstakere flest
  • En god del, regner med at jeg bruker dem omtrent like mye som arbeidstakere flest
  • Nesten ikke i det hele tatt, og i hvert fall mye mindre enn norske arbeidstakere flest
  • Her er hva de svarte:

Dykker vi ned i tallene finner vi at folk interessant nok overestimerer egen bruk av teknologiske og digitale hjelpemidler, og det er mer påfallende for menn (42 %) enn for kvinner (27 %).

Pussig nok overestimerer eldre aldersgruppene mest.

Mer naturlig er det at det korrelerer positivt med utdanningsnivå (47 % i gruppen 'universitet/høyskole mer enn 4 år' sammenlignet med de som kun har grunnskoleutdanning, 16 %).

17 % produktivitetsøkning

Vi spurte i hvilken grad den intervjuede opplever at virksomhetens produktivitet har økt som følge av den teknologiske utviklingen. Omregnet gir det en opplevelse av 17 % høyere produktivitet.

Dette er mye, mye høyere enn den «offisielle» produktivitetsøkningen de siste årene.

Spurt om egen produktivitetsøkning, overestimerer befolkningen enda mer. Mens folk flest mener at virksomheten de jobber i har økt produktiviteten med 17 %, mener de at egen produktivitet har økt med 21 %.

Det mest interessante her er at disse vurderingene ligger langt over den faktiske produktivitetsforbedringen i norske bedrifter de siste årene. Det kan se ut som om folk forledes til å tro at innføringen av nye teknologiske og digitale hjelpemidler har en mye større positiv effekt enn det faktisk har.

Alternativt, eller som et tillegg, kan det hende de «måler» produktivitetsøkningen ikke bare i harde fakta, men like mye på «myke» parametre som ‘samhandling, mobilitet og fleksibilitet’.

De yngste arbeidstakerne tror produktiviteten har økt mest.

«Mens folk flest mener at virksomheten de jobber i har økt produktiviteten med 17 %, mener de at egen produktivitet har økt med 21 %.»

-

Plunder og heft for 24 milliarder

I denne runden av ALx, og i forlengelsen av produktivitetsfokuset, spurte vi også arbeidstakerne om i hvilken grad «plunder og heft» stjeler, tid, energi og ressurser. I gjennomsnitt fant vi at norske arbeidstakere i snitt bruker 12,4 minutter pr dag på dette. Det høres ikke så mye ut før vi regner om summen på nasjonal, årlig basis.

Da får vi en «plunder og heft»-prislapp på 24 milliarder kroner.


Oppslagsbilde: iStockPhoto

Nordmenn Utakt Robot Thumb

Sammendrag: Nordmenn i digital utakt

En kortversjon av denne artikkelen kan du lese i form av pressemeldingen som ble sendt ut. Klikk for å lese.

Les mer

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!