Bente Sollid Storehaug

Digitaldronning Bente Storehaug: — Mennesker blir aldri overflødige

Digitaldronning Bente Sollid Storehaug kommer lett andpusten til intervjuet med HR Norge. Under armen har hun en rull døde trær i form av håndskrevne flipovere fra en workshop dagen før. Hun ser litt beskjemmet ut over å bli tatt på fersken med dette anakronistiske mediet. – Papir er bra, til sitt bruk, unnskylder hun seg.

Så sender hun straks ballen tilbake, uten egentlig å ha blitt servet den. – Du var jo en forkynner av papirets død, sier hun. – Og det er vel, skal vi se, snart 25 år siden?

Det stemmer ganske bra. Vi har kjent hverandre i et par tiår, Bente og jeg. Den gangen var hun en ung, fremadstormende gründer i dotcom og jeg redaktør i digi.no. Vi som startet den nettavisen var sikre på at papirmediene var bare minutter, maks noen timer, dager eller i verste fall to år unna å lide samme skjebne som dinosaurene.

Nå har det gått 20 år, og fremdeles leverer avisbudet Aftenposten på døra mi hver morgen. Jeg har sluttet å mase om papirets død. Nå er det andre omveltninger som lurer i skyggene, og der er Bente Sollid Storehaug en av de fremste talskvinnene.

Men hun er mer moderat enn man skulle tro etter å hørt henne, lest om henne, og lest hva hun selv skriver på bloggen Digital hverdag.

—  Jeg har jobbet med internett i 25 år, og jeg er glad for å være i stand til å se 25 år tilbake. I ett perspektiv virker det som om ting har gått sakte. Men tar du på deg andre briller er det mye som har endret seg på 25 år. Mediebransjen er totalt endret. Mange andre bransjer er totalt endret. Folk flest er totalt endret. Alt som kan digitaliseres er blitt digitalt. Ingen klarer seg uten internett i dag.

Og med 25 års tilbakeblikk kan man også gjøre seg noen antagelser om fremtiden og hva den vil bringe. På HR-konferansen for offentlig sektor i januar skal Bente gjøre nettopp det.

I følge henne, og mange, mange andre av dagens svovelpredikanter, har de siste 25 årene bare vært en krusning i overflaten. Digitaliserings- og automatiseringsbølgen ruller videre med stadig større kraft. Millioner av arbeidsplasser blir spist av det altoppslukende monsteret.

– Men, sier Bente i det vi setter oss ned ved møtebordet: – Mennesker blir aldri overflødige. Uten mennesker kunne ikke jeg drevet denne butikken.

«Denne butikken» er den norske avleggeren av det franske selskapet Wizaly. (Det uttales «waisali», tenk «viselig»). Bente er den eneste ansatte i Norge, men har kontorplass hos og jobber tett på partneren Penetrace. De skrur sammen noen av bitene i det nye Norge fra Verkstedveien 1 på Skøyen i Oslo.

Wizalys forretningsmodell er bygget opp rundt det som kalles attribusjon.  Det handler om å finne ut hvordan det egentlig hadde seg at du endte med å kjøpe de fjellstøvlene på XXL eller bestemte deg for å gå på HR-konferansen for offentlig sektor. Det handler ikke bare om det siste klikket, men om hva som skjedde forut for det, inkludert, hvis mulig, hva du leste, hørte, snakket om eller så i kanaler som ikke kan spores elektronisk.

For å avdekke dette og gi annonsører bedre råd er det bygget opp store, kompliserte systemer med kunstig intelligens og stordatabehandling i bunn.

Og mennesker på toppen.

– Virksomheten er ekstremt maskinsentrert, men vi trenger mennesker til å tolke data vi sitter på, og hjelpe maskinene til å se hele bildet, sier Bente.

På den annen side stilles det stadig større og annerledes krav til oss mennesker.

– På HR-konferansen for offentlig sektor skal vi få høre om kognitive roboter, algoritmer og kunstig intelligens, og du skal fortelle oss hva slags kompetanse som kreves i vår teknologiske tidsalder. Er bildet virkelig så dramatisk som man kan få inntrykk av?

– Det skjer i dag, svarer hun, og forteller en historie fra egen hverdag som ytterligere understreker at ryktene om papirets død er betydelig overdrevet. —  Etter at jeg kom hjem fra workshopen i går (med flipoverne under armen, journ. anm.), kom jeg på at min datter trenger bokbind (av papir, journ. anm.). Jeg orket ikke å gå ut igjen, så jeg koblet meg opp til Robin på Messenger og beskrev behovet mitt: Jente på sjette trinn, bokbind, trenger det fort, kan du fikse det? I løpet av en time fikk jeg levert bokbindene på døra.

—  Av en drone?

—  Nei, et menneske. Men fremveksten av slike tjenester illustrerer en av drivkreftene bak den teknologiske utviklingen. Svært mye av det som utvikles i dag utvikles for å gi oss bedre tid. All innovasjon som skjer har som oppgave å gi deg mer tid. Noen ganger orker jeg ikke å sette meg i bilen for å kjøre til Hvaler i helgene. Hvis jeg kunne sittet i en selvkjørende bil kunne jeg brukt de to timene med kjøring til å jobbe, sove eller la meg underholde.

—  Skiftet vi står i gjør at kravene til hver enkelt av oss blir større enn noen gang. Læring blir en kontinuerlig prosess. Vi kan ikke stoppe i 30-årene og si at nå har jeg lært det jeg trenger å lære for dette livet. I arbeidslivet er det hele tiden ny teknologi, nye typer oppgaver. Jobbtrygghet i fremtiden vil handle om å sikre at arbeidstakerne er trygge på endring.

—  Mange bransjer står foran ekstra store utfordringer. Selvkjørende biler er en slik utfordring. I USA er transport den bransjen som sysselsetter flest mennesker. Hva når biler blir selvkjørende? Blir det forbudt for mennesker å kjøre bil i 2030, slik mange har spådd? Riktignok spådde mange at biler ville være selvkjørende allerede i 2009. Ting tar tid, det skjer, om ikke så brått.

—  Har du noen tips om hva som vil være en trygg kompetanse å satse på for fremtiden?

—  I dag støvsuges markedet for teknologi og internettkompetanse, samt analyserettet kompetanse, altså typiske realfagskompetanser. Men det er veldig mye mer enn det. I min egen bransje, for eksempel, kreves det at vi forstår kundens virksomhet og strategier. Språk blir viktig, selv om vi får stadig mer språkhjelp gjennom teknologi. Kulturforståelse blir viktig. Evnen til å samarbeide på tvers.

—  Gi meg tre innsikter publikum på HR-konferansen for offentlig sektor tar med seg.

—  Nummer én: Vi er gode i Norge. Da jeg startet her med franske eiere fikk jeg beskjed om at «vi tar regnskapet i Paris». Jeg sa «nei». Sammenlignet med Frankrike og mange andre land ligger vi milevis foran i Norge når det gjelder enkelhet i det å starte og drive en virksomhet. Offentlig sektor fungerer utmerket, ikke minst sammenlignet med nettopp Frankrike.

—  Nummer to: Tenk over hva du driver med, hva jobben din består i. Er det en sjanse for at det du gjør kan digitaliseres? Vit da at alt som kan digitaliseres, vil digitaliseres. Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar.

—  Nummer tre: Det er to måter å se utviklingen på. Du kan tenke at alt går til helvete og alle arbeidsplasser blir borte, eller du kan tenke som vi gjorde da Internett kom: her er det utrolig mange muligheter. Jeg tror ikke arbeidsplasser forsvinner. Jeg tror nye vil skapes. Kinesiske Alibaba regner med at de skal skape 100 millioner nye arbeidsplasser i løpet av få år, og målet er at de skal ha to milliarder kunder, avslutter Bente Sollid Storehaug.

Bente Sollid Storehaug kan du høre på HR-konferansen for offentlig sektor 2018  på Lillehammer 16. - 18. januar med foredraget "Mennesker vs. roboter"

Relaterte saker

Crystal Lagrone Montert Thumb 1 Edited

Digitale Estland: Brukervennlighet i førersetet

Amerikanske Crystal LaGrone forlot Oklahoma for å studere digitalisering av offentlig sektor i Estland. Hun kom fra et u-land til et i-land. I det minste på dette området.

Hr Treknologi

HR teknologi

HR har tre digitale utfordringer – hva innebærer det egentlig?

Vi er inne i en tid hvor vi ser at ny teknologi gir oss nye muligheter. Men til tross for dette har vi ikke evnet å ta ut de potensielle produktivitetsgevinstene. Hva er årsakene? Deloitte´s Global Human Capital Trends 2017 hevder at det koker ned til virksomhetenes strategier knyttet til humankapitalen.

Ledetid Thumb

Her er kompetansen ledere trenger å utvikle når teknologien overtar rutinejobbene

«Alle» snakker om hvordan kunstig intelligens (artificial intelligence - AI) vil rasere arbeidslivet. Vegard Kolbjørnsrud er mer optimistisk. Hans forskning peker mot at AI blant annet vil gi ledere tid til å lede. På den annen side: ledere som har bygd karrieren på struktur og system må utvide repertoaret.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!