Kompetanseledelse – kunnskap som konkurransefortrinn

Kompetanseledelse handler om å forstå hvordan vi kan skape den riktige konteksten for læring og deling av kunnskap i organisasjoner. HR må ha en sentral rolle i økt bevissthet om hvordan man kan utnytte virksomhetenes kunnskap bedre, samtidig som man kan sette i gang prosesser som skaper ny kunnskap og innovasjon.

I de siste årene har kompetanseledelse dreiet seg mer mot å fokusere på kunnskapsarbeid og "kunnskaping" enn på kunnskapsarbeidere. I dette ligger det en avklaring som styrer oppmerksomheten bort fra spørsmål om hvem som er eller ikke er kunnskapsarbeidere, og over til hva som er kunnskapsarbeid og hvordan få til kunnskaping. Det er dette siste som lukker gapet som oppstår mellom det å ha ansatte som "kan noe", til å få virksomheter som "lager noe" av det. Feltet har dermed fått en sterkere kobling til nyttedimensjonen av organisasjonslæring.

Grunnsyn og definisjoner

Det at vi har sett hvordan begrepet endres og fylles med noe annet betyr også at kunnskapsledelse og de verktøyene og tiltakene som brukes avgjøres av hvilket grunnsyn man har på kunnskap. Hva tror man på? Dersom man ser på kunnskap som noe som noe en person eier, så dreier ofte strategiene seg om hvordan man kan få noe ut av hodet til denne personen, og lagret det, og til sist spredt det til en større gruppe. Dersom man ser på kunnskap som noe som blir til i en sosial kontekst eller prosess mellom flere så vil hovedfokuset for kunnskapsledelse handle om å skape arenaer og sosiale kontekster der ny kunnskap kan oppstå. Det er denne siste retningen som har fått sterkere fotfeste i de siste 10 årene – troen på at når man kombinerer ulike menneskers kunnskaper så dannes ny kunnskap eller nye måter å bruke eksisterende kunnskap.

Newell, Robertson, Scarbrough og Swan definerer kunnskapsledelse som …

"eksplisitte strategier, verktøy og praksiser som benyttes av ledere som har til hensikt å gjøre kunnskap til en ressurs for virksomheten".

I denne definisjonen ligger det også at de mener kunnskap kan bli en ressurs for alle virksomheter – ikke bare de som definerer seg som kunnskapsvirksomheter. Dette perspektivet gir rom for å tenke seg at alle kan gjøre kunnskap til et fortrinn. Men hva med butikken på hjørnet? Hvordan kan de ha utbytte av kunnskapsledelse? Graden av nytten avhenger selvsagt av hvor avhengig virksomheten er av kunnskap for å produsere. For noen virksomheter innenfor oppdragsforskning så vil de være nærmest helt avhengig av det for å selge tjenestene sine. Alt vil være skreddersøm. På den motsatte enden har vi virksomheter som driver med masseproduksjon i etablerte markeder. Her vil de være mindre avhengig av kunnskap, men mer avhengig av produksjonsmaskiner og kapital. Butikken på hjørnet vil med andre ord ikke være avhengig av kunnskap for å skape produktene sine, men de kan likevel gjøre kunnskap til et konkurransefortrinn. Dette kan dreie seg om markedskunnskap, kunnskap om kundene, kjøpsmønstre, osv. og hvordan de jobber med å skaffe seg, tolke og forstå denne kunnskapen bør være gjenstand for planlegging og videreutvikling.