Ny og alene i HR: «Ikke smooth selling, akkurat»

Marthe Bonnerud Økland drømte om å jobbe med global HR i et stort internasjonalt firma. Etter mange søknader og mange avslag fikk hun jobb i et familieselskap hvor fjerde generasjon styrer. «Jeg er kjempeglad for muligheten»​, sier hun.

Majoriteten av norske virksomheter har færre enn 100 ansatte. Det betyr også at de fleste norske virksomheter mangler en profesjonell HR-person, og blant de som har en slik funksjon består avdelingen ofte av bare 1-2 personer.

Marthe Bonnerud Økland i Norrøna er en av dem.

29 år gammel og med en solid, men fersk HR-utdannelse med fordypning i talent- og endringsledelse, gikk hun entusiastisk løs på stillingsmarkedet.

«Skal jeg være ærlig var det absolutt ikke en del av planen å gå inn i en virksomhet hvor jeg var eneste HR-person i en nyopprettet HR-funksjon.»​

— Jeg hadde mange tanker om hva jeg ønsket å jobbe med, jeg tenkte stort og ville jobbe med strategi, sier hun. — Jeg boblet over av entusiasme.

I masteroppgaven forsket og skrev hun om hvordan lederutvikling kan øke multinasjonale selskapers endringskapasitet.

— Vi undersøkte om interne, såkalte, «high potentials» programmer, deres deltakere og intern nettverksbygging kunne bidra til å sikre intern kunnskapsdeling og dermed fremtidig endringsevne, sier hun.

— Etter endt studie følte jeg meg klar for å kaste meg inn i store selskaper med globale HR prosesser, men i møtet med virkeligheten skiftet fokuset. I hvert fall for min del.

Marthe oppdaget at det kreves både operativ og praktisk erfaring for å kunne bidra til å utvikle gode HR-strategier og omgjøre dette til gode tiltak og aktiviteter for i dag og i morgen.

— Den kunnskapen får man ikke gjennom studier. I denne fasen av min HR-karriere må jeg modnes i egen rolle. Jeg er av den oppfatning av at veien oppover går via trappene, ikke heisen. Det finnes ingen snarveier.

«I møtet med virkeligheten skiftet fokuset … det finnes ingen snarveier. Veien oppover går via trappene, ikke heisen.»​

Så da ble det Norrøna.

— Jeg fikk jobb i Norrøna Sport og føler meg utrolig heldig. Det er et selskap med en lang og interessant historie, vi er innovative og har store ambisjoner. Det gir meg muligheten til å være med på en spennende reise med et internasjonalt fokus.

Hun startet i den nåværende jobben i januar 2015, og det første året har gitt henne mange nye perspektiver og mye læring.

— Jeg har lært hvor viktig det er å forstå forretningsområdet selskapet opererer i, de ulike avdelingenes ansvarsområder og arbeidsroller, samt menneskene. Først da kan man være en god støtte for både ansatte og ledere.

Norrøna er en familiebedrift som i dag har én eier med samme navn som sin oldefar, gründeren Jørgen Jørgensen. Selskapet startet sin virksomhet i 1929. Det var året verdensøkonomien kræsjet. Fire år senere gikk det konkurs.

Men Jørgen Jørgensen ga seg ikke. Året etter solgte de egenproduserte ryggsekker for 9 kroner fra lokaler i Grensen i Oslo.

Endringsviljen og -evnen lever videre i selskapet, skal vi tro HR-administratoren.

— Det er store fordeler ved en eneeier som samtidig er toppsjef. Det er ikke lange beslutningsprosesser her, sier hun.

«Det er store fordeler ved en eneeier som samtidig er toppsjef.»​

Da Marthe begynte i Norrøna fantes det ingen HR-avdeling der, men det var ressurser som jobbet dedikert med HR, og arbeidet var forankret i ledergruppe og styret. Viseadministrerende direktør Nina Olufsen brukte 70 prosent av tiden sin på å utvikle HR-strategien og lederne. Da strategien var lagt ble Marthe ansatt for å administrere og operasjonalisere den.

— Det var en bratt læringskurve, både for meg og virksomheten, forteller hun.

— Skal jeg være ærlig var det absolutt ikke en del av planen å gå inn i en virksomhet hvor jeg var eneste HR-person i en nyopprettet HR-funksjon. En slik jobb passer nok ikke for alle. Spesielt i starten savnet jeg et fagmiljø rundt meg. Da var det mange spørsmål hvor mitt svar var «det er jeg ikke helt sikker på, men jeg kan finne det ut». For meg handlet det om å tørre og ta en HR-rolle selv om min egen ryggsekk ikke var full.

«For meg handlet det om å tørre og ta en HR-rolle selv om min egen ryggsekk ikke var full.»

Hun er veldig stolt av virksomheten hun er del av.

— I ærlighetens navn visste jeg ikke mye om Norrøna før jeg begynte her. Jeg kjente til merket, men det var alt. I dag er jeg ekstremt stolt. Vi utvikler ordentlige kvalitetsprodukter i et marked med høy konkurranse og stort merkefokus. Vi tror på oss selv og våre produkter. Det er det beste med jobben min: å få jobbe i et selskap jeg er stolt av, og kunne være en bidragsyter til at organisasjonen vokser og er et fint sted å være.

Selv om Norrøna er en relativt liten bedrift, har de en tydelig HR-strategi, og det er utarbeidet et HR-program som ivaretar ansatte fra før de blir rekruttert til etter at de har forlatt Norrøna.

— HR strategien og vår ledelsesfilosofi bygger på vårt menneskesyn og vi er ekstremt opptatt av å bygge Norrønas egen kultur. Min rolle er å administrere og implementere dette programmet. Når man er ny i HR-rollen og funksjonen i seg selv er ny, må man ta steg for steg og være tålmodig.

— Jeg føler absolutt at jeg får implementert ulike elementer i HR-strategien. En av de største utfordringene jeg møter i hverdagen har vært knyttet til det å forankre HR-funksjonen i ett selskap som ikke har hatt dette tidligere. Mitt fokus har vært å knytte kontakt med direktører, ledere og ansatte for å sikre at min rolle blir inkludert og benyttet i de prosessene jeg skal ta del i. Det er viktig å være på tilbudssiden og tørre å ta plass. Jeg har vokst mye i egen rolle på kort tid.

Marthe har møtt klassiske utfordringer når ansatte med autoritet og erfaring møter unge, uerfarne med arbeidsoppgaver som aldri er blitt gjort før i virksomheten.

— Det ække bare smooth selling, nei. Jeg har vel måtte gjøre mitt for å endre oppfatninger om hvilke type arbeidsoppgaver som faller inn under HR-området, og på hvilken måte HR kan bidra i hverdagen. Jeg tenker at man kommer langt med en god dose folkeskikk og ved å artikulere seg på en god måte, samtidig som det handler om ydmykhet og respekt. HR handler ikke kun om å kjøpe blomster og kake ved bursdager.

I dag møtes både hun og HR-funksjonen med respekt fra en virksomhet som setter pris på arbeidet som gjøres.

— Som alene i HR, hva savner du mest?

— Det innlysende svaret er en avdeling, men det er ikke like stort savn lenger. Min avdeling er selve selskapet. I prosessen av å finne ut av hva man ønsker for fremtiden så er det viktig med gode støttespillere, spesielt for meg og andre som er alene i HR. Jeg finner stor hjelp i kunne sparre med egen leder Nina Olufsen, jeg har opprettholdt kontakt med Marit Røed Ødegaard etter masterarbeid, og også min mentor Alvhild Misund-Morisse som jeg er kommet i kontakt med gjennom mentorprogrammet som arrangeres i regi av Polyteknisk Forening.

Noe av bakgrunnen for at HR Norge har sporet opp en person som er alene i HR til denne ukens HR-profil er at vi drar i gang et nettverk nettopp for mennesker i slike situasjoner senere denne våren, og er nysgjerrige på hvordan hverdagen arter seg.

"Et nettverk av likesinnede å sparre med hadde vært veldig nyttig for meg"

— Et nettverk av likesinnede å sparre med hadde vært veldig nyttig for meg, sier Marthe og begynner å bla i budsjettet. — Når det kommer til kursing så har alle ledere en pott til disposisjon årlig, og vi som selskap mener det er viktig å selv ta ansvar for å flagge utviklingsbehov som er relevante i forhold til egen rolle, så dette er jo et eksempel på dette for meg.

— Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

— Det er litt avhengig av hvor vi er i HR-årshjulet vårt, men alt i alt er det veldig variert. Det er det som er utrolig gøy med HR, ingen dag er helt lik.

— Denne uken har vi gjennomført del to i onboarding programmet vårt med fokus på å skape en helhetsforståelse av selskapet, med presentasjoner fra direktører om hvordan deres avdeling jobber mot 2020-strategien til selskapet, gjennomgang av historien vår, arbeidsprosessene våre og kulturverdier. I tillegg er det et par rekrutteringsprosesser som starter, og en som avsluttes, samt andre ad-hoc oppgaver som faller inn under HR.

— Hvordan og hvorfor ble du i første omgang tiltrukket til HR?

— Jeg var 19 år og fikk jobb i den interne serviceavdelingen til Hydro på hovedkontoret på Vækerø. Dette var midt i fusjonen mellom Hydro og Statoil. Det var en administrativ rolle, der man skulle bistå ansatte med oppgaver fra a-å.

— Jeg rakk én ukes opplæring før jeg var på egenhånd. Det interessante i denne perioden var å observere «stemningen» som følge av endringen selskapet var i. Det var store endringer, og man kunne føle det. Jeg husker jeg tenkte at dette vil jeg forstå mer av.

— Etter et år i denne rollen visste jeg hva jeg ville studere og jeg begynte på bachelor i organisasjon og ledelse på Lillehammer. Jeg stortrivdes med det.

— Da tiden kom for å velge master var jeg usikker. Jeg var trygg på HR-fagene, men etter min mening må man forstå forretning og strategi for å være en god HR-ressurs. Valget sto mellom master i ledelse og organisasjonspsykologi eller international management. Den siste skremte meg mest, og derfor valgte jeg den. Det var en utviklende periode for meg, jeg følte meg på dypt vann. Jeg hadde ikke like mange «knagger» å henge teori og forskning på innenfor nye fagfelt. Men det var nettopp denne innsikten jeg følte ville gjøre meg til en bedre HR-ressurs i fremtiden.

— Hva liker du minst med jobben din?

— Det er vanskelig å trekke frem noe jeg liker minst, men det som kan være utfordrende i første HR-rolle er å forstå hva som forventes av meg. Jeg mener dét er en forutsetning for å lykkes i hvilken som helst rolle, og derfor må man tørre å stille de riktige spørsmålene og si i fra dersom det er uklart.

— Hvorfor er HR viktig?

— Når alt kommer til alt er alle selskapers viktigste ressurs menneskene.

— Hva er dine tre beste råd til de som vurderer en karriére i HR i dag?

— Vær sikker på at du brenner for faget, at du er genuint opptatt av og nysgjerrig på mennesker. Som HR-person skal man i bunn og grunn legge til rette for at andre skal lykkes. Din mestringsfølelse bør knyttes til ditt bidrag mot at organisasjonen lykkes, altså til hva andre mestrer, alene og sammen.

— Et annet godt råd er å tenk gjennom hva du ønsker å jobbe med innenfor HR-feltet i fremtiden – drømmejobben – og jobbe målrettet mot det. Vær tålmodig, opparbeid deg solid operativ HR-erfaring. Det vil lønne seg i lengden.

Det er også viktig at du tør å synes, ta plass, og tror på deg selv, dine refleksjoner og dine saker. Sett deg inn i selskapet du jobber i. Du må forstå forretningen for å kunne utgjøre en forskjell. Ha bein i nesa.

HR-profilen Marthe Bonnerud Økland

Erfaring

  • 2015 -> HR Administrator, Norrøna Sport AS
  • 2013 – 2015 Styremedlem, Innovativt nettverk Polyteknisk forening
  • 2013 - 2013 Internship, Harald A. Møller AS
  • 2011 - 2011 Internship, MøllerGruppen
  • 2007 - 2008 Facility Management, Norsk Hydro

Utdanning

  • 2012 - 2014 Handelshøyskolen BI, Master of Science (MSc), International Management
  • 2013 – 2013 University of Economics, Prague, Master of Science (MSc) International Management, Exchange
  • 2009 – 2012 Høyskolen i Lillehammer(HiL), Bachelor, Management and Organizational science