Ridderen av moderne stress: — Kvitt deg med 1/3 av lederne dine

— Bare en tredjedel av dagens ledere har det som trengs for å lede i det nye arbeidslivet som vokser frem, sier Sir Cary Cooper. — En tredjedel kan du trene opp, den siste tredjedelen vil aldri komme dit, så du bør kvitte deg med dem.

Professor Cary Cooper er ridderen av moderne stressforskning. 75-åringen har en livslang karriere bak seg. Han er i dag psykolog og professor innen organisasjonspsykologi og helse ved Manchester Business School, University of Manchester, og regnes blant de fremste innen forskning om livskvalitet og arbeidslivet. Han har skrevet mer enn 160 bøker og 400 akademiske artikler. I 2001 ble han «Commander of the British Empire» for sin innsats for sikkerhet og helse i arbeidslivet, og i 2014 ble han slått til ridder.

— Da jeg fikk høre om denne utmerkelsen ble jeg både glad og ydmyk, sier Sir Cary. — Jeg har arbeiderklassebakgrunn og immigrantforeldre, og var den første i min familie som gikk på universitetet.

Cary er opprinnelig amerikaner. Hans foreldre innvandret fra Ukraina og Romania, men han har bodd i Storbritannia i 52 år, siden han kom til landet som student i 1964.

— Nå føler jeg meg endelig akseptert her i landet, ler han i Skype-intervjuet HR Norge gjorde med ham nylig.

Ridderordenen kommer i tillegg til en lang rekke akademiske utmerkelser og faglige verv som hekter ved ham. Han er blant annet president i HR Norges britiske søsterorganisasjon CIPD og tilsvarende i Academy of the Social Sciences og British Academy of Management.

Slummen i LA ble hans skjebne

Bakgrunnen er arbeidet han har gjort i i en lang karriere, — en karriere som på ingen måte er over ennå. 75-åringen jobber fortsatt fulltid.

Det var slummen i Los Angeles som beseglet hans «skjebne».

— Jeg tok min MBA ved UCLA, og jobbet ved siden av som sosialarbeider i Los Angeles. Det endret mitt liv. Jeg hadde opprinnelig tenkt å bli jurist, men når jeg så fattigdommen, elendigheten og ikke minst de enorme forskjellene mellom folk, endret det livet mitt.

Den unge idealisten dro til England fordi hans beste venn var engelsk, og begynte å studere ved universitetet i Leeds.

— Jeg visste at jeg ville studere noe som hadde med menneskers «well-being» å gjøre, forteller han. — Jeg tok en Ph.D i sosialpsykologi, og tenkte at det beste jeg kunne gjøre videre var å jobbe med organisasjoners helse. På 70-tallet ble arbeidstakere behandlet dårlig, og stress var en del av hverdagen, som nå.

Gjennom en rekke studier avdekket han faktorer som i dag er en del av hverdagsspråket, men som den gang ikke var spesielt fremme i bevisstheten til folk. Det handlet om stress og hvilken påvirkning det har på helsen.

Lederstress

— Jeg gjorde den første studien noensinne på lederes stress. I utgangspunktet var ikke stress på radaren, det var en undersøkelse av hvorfor ledere var så sterkt i mot å flytte på seg. De svarte «jeg har et bra liv som jeg har det, hvorfor skulle jeg flytte? Stresset ville ta livet av meg.»

Funnene av betydningen stress har på individers og organisasjoners helse ble lagt merke til i en tid hvor stadig flere virksomheter oppdaget at det kan være lønnsomt å ta vare på sine arbeidstakere. Etterspørselen etter ny innsikt og forståelse omkring dette var umettelig, og gjennom årene har Cary jobbet med dette i alle verdenshjørner for en lang rekke organisasjoner.

Det hjalp i noen år, og gradvis ble arbeidsforholdene bedre i store deler av arbeidslivet. Inntil finanskrisen. Og bvor ille det enn var på 70-tallet, så er det enda verre nå, mener Sir Cary.

— Frem til 2008 så vi en positiv utvikling, men etter finanskrisen har arbeidslivet både i Storbritannia og resten av verden hardnet seg til. I Europa har veksten i bruttonasjonalprodukt i det store og hele stoppet opp. I virksomhetene blir det færre ansatte og mer å gjøre, og jobbtryggheten synker over det hele, også i offentlig sektor.

Han påpeker at både oppgangstider og nedgangstider skaper stress.

— Vi ser at de mest stressede nasjonene er de hvor det skjer mest endringer, enten i form av vekst eller i form av nedgang. I de mest stabile økonomiene er det også minst stress.

Sykenærvær

Det voksende stresset kombinert med lavere jobbtrygghet har ført til en omvendt form for sykefravær: sykenærvær.

— Folk tør ikke å være borte fra jobben, uansett hvor syke de er, sier han. — I UK i dag koster sykefravær oss 8 milliarder pund, men sykenærværet koster oss 16 milliarder – dobbelt så mye.

Det er spesielt ille i Storbritannia. — Fra uke til uke jobber britiske arbeidstakere mer enn amerikanere, sier han. — Det er det at de har så kort ferie i USA som gjør at de jobber mer over året som helhet.

Han mener at mye av grunnen til problemene er at de som er ledere i dag ble ledere i oppgangstider, før finanskrisen. Ledere fra før nedgangstidene vet ikke hvordan de skal lede i nedgangstider.

— Vi trenger en ny form for ledelse, og bare en tredjedel av dagens ledere har det som kreves. Den neste tredjedelen kan du antagelig lære opp til å bli bedre ledere, men den siste tredjedelen er det ingen håp for, tordner han. — Bli kvitt dem, og skaff nye ledere.

Det som kreves av morgendagens ledere er at de i tillegg til «hard skills» også utvikler «soft skills». Empati, fleksibilitet, engasjement og medlidenskap.

Og mindre epost utenom arbeidstiden.

Og helst kortere arbeidstid.

Epost dreper

— En del land og virksomheter går foran. I Sverige snakker de om 30 timers arbeidsuke. Andre har forstått at epost dreper. Store virksomheter som VW og Daimler hindrer de ansatte i å motta epost etter arbeidstid og i ferier. De sperrer rett og slett for tilgang. I Frankrike snakker de om å innføre en lov som forbyr epost etter kl 18.00.

Det er denne nye, fremvoksende virkeligheten i europeisk arbeidsliv Sir Cary advarer HR mot — ikke fordi det som skjer er feil, men fordi dagens ledere ikke er i stand til å lede i en slik verden.