Penger Foto Stig Espen Soleng Freeimages 1000X666

Dato: 2. februar 2016

Skrevet av: Anne Lian

Tjenestepensjon – endringer nå igjen

Det finnes flere vidt forskjellige ordninger for tjenestepensjon i markedet i dag. Vet du hvordan kan du sammenligne disse når det innebærer forskjellige prinsipielle ulikheter og økonomi? Og når knekkpunktet i innskuddsordningen må endres – hva gjør du da? På toppen av det hele avvikles dagens uførepensjon, hvordan kan din virksomhet tilpasse seg ny ordning?

På Pensjonskonferansen 2016 kommer Alexandra Plahte, leder pensjon i Gabler Steenberg & Plahte AS og hjelper oss gjennom jungelen av prinsipper, ulikheter og nye ordninger og ser på hvordan du best kan tilpasse dette i din virksomhet. HR Norge har tatt en prat med Alexandra i forkant for å høre litt mer om de nye ordningene.

Hvordan sammenligne vidt forskjellige pensjonsordninger når det er prinsipielle ulikheter og økonomisk verdi?

Som uavhengige og objektive rådgivere er vi opptatt av å synliggjøre fakta og bidra til at partene har tilstrekkelig grunnlag for å kunne treffe riktige valg. Det fordrer at man ikke bare kjenner egenskapene og de prinsipielle forskjellene på alternative ordninger, men også kan måle ordningenes økonomiske verdi på en riktigst mulig måte. Vi erfarer – dessverre – at enkelte synes å få presentert misvisende informasjon om så vel de prinsipielle forskjellene som ordningenes økonomiske verdi, sier Plahte.

Knekkpunktet i innskuddsordninger må endres. Hva gjør andre?

Mange virksomheter har allerede gjennomført flere endringsprosesser på pensjonsfronten. Bakgrunn og målsetning varierer. Det samme gjelder handlingsrommet, både juridisk og økonomisk. Årets regelendringer medfører imidlertid at det ikke kun er bedriftsinterne forhold som kan medføre behov for endring av dagens pensjonsordning. Har man innskuddsordning må knekkpunktet endres. Har man i dag høyere innskuddssats for lønn over 6 G vil det påvirke størrelsen på årlig innskudd dersom kun knekkpunktet endres. Mens enkelte kun vil endre knekkpunktet, vil andre også endre innskuddssatsene; noen ut i fra et mest mulig kostnadsnøytralt utgangspunkt, mens andre ønsker å forbedre innskuddsordningene til dels vesentlig. Ved endring av innskuddssatsene må man ta stilling til innslagspunkt (fra første krone eller 1G), nivå på satsene over og under 7,1 G. Handlingsrommet er langt større enn tidligere og hva som velges kan ha stor betydning for fordelingsprofilen blant de ansatte. Frist for endring er 31.12.2016, presiserer Plahte.

Dagens uførepensjon må avvikles innen 31.12.2016. hva ligger i ny ordning og hvordan skal virksomheten best tilpasse seg ny ordning?

Også nye regler på uførepensjon i privat sektor medfører behov for endringer i løpet av året. Har man uførepensjonsdekning tilknyttet tjenestepensjonsordningen må denne avvikles innen 31.12.2016. Også ny uførepensjon medfører langt større fleksibilitet og valgmulighet for arbeidsgiver enn tidligere. Vi erfarer at flere av leverandørene presenterer forslag til ny ordning som en slags «standard» avhengig av hvilke uførepensjonsnivå man hadde på tidligere ordning. Enkelte tenker at så lenge ny ordning fremstår som rimeligere er det greit å legge seg høyt, uten å ta bevisst stilling til hva som er riktig i den konkrete virksomheten. Flere av beregningene synes å hensynta at uføretrygd og uførepensjon nå skattlegges som lønn uten å ha stilt arbeidsgiver spørsmål om de mener det er riktig å kompensere for dette. Det samme gjelder størrelsen på tilleggssatsen og barnetillegget som begge vil kunne gi helt andre utslag enn tidligere.

Også i vurderingen av ny uførepensjonsordning, mener vi en forutsetning for å kunne treffe riktige valg, er objektiv faktainformasjon om de aktuelle alternativene/kombinasjonsmulighetene og – ikke minst – synliggjøring av økonomiske konsekvenser ulike alternativer har for arbeidsgiver/arbeidstaker, avslutter Plahte.

Du kan lese mer om Pensjonskonferansen 2016 og påmelding her.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!