Skrevet av: Paal Leveraas

    "Betydelige følgeskader" av å rose folk offentlig

    Lucy Kellaway, mangeårig spaltist i Financial Times, gikk i september til frontalangrep mot offentlig ros. Hun fastslo at følgeskadene av ros i det offentlige rom er store, større enn man skulle tro. Den danske arbeidsgledentusiasten Alexander Kjerulf er veldig uenig.

    bra-jobba-hilsen-sjefen

    Lucy Kellaway starter den omtalte artikkelen slik: "Jeg var i et privat møte med en toppleder og noen av hans sersjanter. Før sesjonen startet, vendte han seg mot dem og sa: 'Utmerket jobb på xyz. Du fikset det. Godt gjort!' Det er jo akkurat sånn ros skal gis: umiddelbart, spesifikt og i full offentlighet.

    Jeg så på han som mottok rosen, og så at han hadde vokst litt. Så så jeg på de andre, og det virket som om hver av dem hadde krympet litt."

    Kellaway argumenterer videre i artikkelen om at ros i offentlighet nok føles godt for den som mottar det, men misunnelse og andre ubehagelige følelser hos de andre som er tilstede mer enn oppveier den positive effekten. Hun viser også til en undersøkelse som visstnok dokumenterer at følgeskadene av offentlig ros er betydelig større enn man kanskje skulle tro.

    Undersøkelsen viser at "ikke bare får tilhørere motvilje mot vedkommende som blir rost, de begynner umiddelbart å mislike ham som roser også".

    Danmarks gledesikon Alexander Kjerulf er ikke glad for Kellaways artikkel, og viser til at hennes erfaringer er anekdotiske. Undersøkelsen det henvises til handler om smiger, ikke ros, og det er jo ikke det samme, mener Kjerulf. Sist, men ikke minst, viser han til at verdens gladeste virksomheter praktiserer offentlig ros.

    Les selv og gjør deg opp dine egne meninger: Den originale artikkelen av Lucy Kellaway, og Politikens oversatte versjon, samt Alexander Kjerulfs motargumenter.

    Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
    Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!