Hvorfor skulle noen bli ledet av deg?

Ledelse har lite med hierarki å gjøre, sa professor Rob Goffee fra London Business School da han denne uken adresserte medlemmene i HR Norges søsterorganisasjon CIPD i London.

(Denne artikkelen ble første gang publisert 26. juni 2007)

– Det er mange gode ”managere”, med godt håndlag på organisering, planlegging og styring, men de er ikke nødvendigvis gode ledere. Samtidig er det noen mennesker, uavhengig av plassering i organisasjonen, som får til helt spesielle ting. Effektiv ledelse stimulerer mennesker til helt ekstraordinære prestasjoner. På samme måte som managere ikke nødvendigvis er gode ledere, behøver heller ikke ledere være gode managere. Men det er større knapphet på gode ledere enn managere.

Dette skyldes ikke minst at vi er for dårlige til å identifisere, stimulere og løfte frem talentene. Lederskap læres gjennom førstehånds erfaring mer enn teori og konsepter, fremholder Goffee. Kombinasjonen av erfaring og refleksjon er det viktigste virkemidlet for å utvikle talentene. Samtidig bidrar konformiteten i mange organisasjoner til å støte ut mennesker med talent som er litt ”annerledes”. Vi lager systemer og kulturer som stimulerer de som er lik alle de andre. Men er du trygg på deg selv, er nettopp autentisitet en forutsetning og fordel i utøvelsen av rollen som leder. Det er ingen universell resept på ”godt lederskap”. De som blir ledet etterspør ”hel ved”. Det de får er i alt for stor grad tremasse. Dette er grunnen til at tegneserien Dilbert og TV-serien Kontoret har slik popularitet. Alt for mange kjenner seg igjen.

De som blir ledet har klare forventninger. De ønsker et fellesskap med mening, de ønsker å føle seg betydningsfulle, og de ønsker autentisitet. Derfor er det en forutsetning å være seg selv i godt lederskap. Dette er ikke på noen som helst måte i strid med gode lederferdigheter. Den gode lederen er den som kombinerer gode ferdigheter med trygghet på seg selv i den grad at han/hun tør å by på seg selv i forhold til omgivelsene. Da følger folket. Det ble sagt på et medlemsmøte i HR Norge nylig at; ”Forskjellen på en leder og ikke-leder er hvorvidt medarbeiderne kommer eller ikke når man beveger seg. Kommer de, er man en sann leder. Kommer de ikke, er man bare ute på tur”.

Autentiske ledere ”senser” situasjoner. På samme måte som dyktige selgere ganske umiddelbart aner om det er et potensielt salg på gang eller ikke i møtet med kunden, er det mennesker som glir inn og tilpasser seg forskjellige sosiale settinger uten store problemer. Mens ordføreren i New York ble enormt populær da han gikk i gatene og var en del av situasjonen da flyene traff Twin Towers, bommet Bush kraftig fordi han ikke skjønte sin rolle da orkanen traff New Orleans. Dolly Parton har universell appell, ikke fordi hun nødvendigvis er verdens beste sanger, men fordi hun fremstår som solid og trygt knyttet til røttene sine i et fattig Tennessee. I Norge spiller Røkke helt naturlig på tilsvarende strenger. Dette gir troverdighet, tillit og skaper forutsetninger for å oppnå gode resultater.

Gode ledere holder nærhet og gir betydning når det trengs. De velger kontekster som passer dem og gir troverdighet. Noen behersker mange kontekster, andre har et smalere register. Vær bevisst på hva som er dine sterke sider og gjør de til dine foretrukne arenaer, råder Goffee. Vær samtidig oppmerksom på hva du ikke behersker, og i den grad det ikke er kritisk for utøvelsen av rollen din kan du med fordel synliggjøre det i forhold til omgivelsene. Det gir troverdighet. Synliggjør du sårbarhet, oppnår du den fordelen at andre gjerne dekker opp for deg der hvor du trenger det mest.

Richard Branson synliggjør alt som forbindes med varemerket ”Virgin”. Han er en ”OK kar”, full av selvtillit og ”cool”. Dermed kommuniserer han signifikante forskjeller som Virgin nyter godt av, han ”er” Virgin og brander dem gjennom sin adferd og image. På samme måte fremstod Churchill i sin tid som en person som var i stand til å gjøre alt det som krigen dreide seg om. På den måten synliggjør de godt lederskap innenfor en kontekst. Men på samme måte som Churchill måtte gå etter krigen, ville neppe Branson klare seg i et mer konvensjonelt selskap. Det de har til felles er at de synliggjør en evne til å stå frem innenfor en kontekst som passer og å gjøre dette til en personlig fordel. Begge er eksempler på ledere som byr på seg selv, samtidig som de holder en passe avstand. – For dersom lederne ikke fremstår å være så annerledes at han eller hun gir et inntrykk av å levere merverdi ut over det sidestilte kolleger kan klare, hvorfor skal da nettopp de være ledere? Spør Goofee retorisk

– Bruk autentisiteten i deg til å frigjøre og mobilisere energien til medarbeiderne dine, råder Goffee. Og følger opp: Identifiser og løft frem talentene rundt deg, dem som klarer å mobilisere. Sørg for konsistens mellom ord og handling, samtidig som du ikke behøver å være ”for perfekt”. Og husk at alt er kontekstavhengig. Gode omstillingsledere er ikke nødvendigvis gode når oppgangen kommer, og omvendt. Men de kan være det, dersom de har et tilstrekkelig stort register å spille på samtidig som de har trygghet og innsikt nok til å gjøre det. Noen har det fantastiske utgangspunktet at de har en autentisitet i bunn som gjør det mulig å gå inn i forskjellige roller, i forhold til forskjellige grupper og i forhold til forskjellige kontekster for øvrig. Da følges solide ferdigheter og solid autentisitet ad. Det er i det skjæringspunktet noen av de mest effektive ledere virkelig står frem.

Denne artikkelen ble publisert første gang 26. juni 2007

Kilder og fordypning
Goofee, Rob and Jones, Gareth: Why should anyone be led by you?Harvard Business School Press. 2006

Goofee, Rob and Jones, Gareth: The Lizard Kings, People Management januar 2006

Goofee, Rob and Jones, Gareth: “Managing authenticity: The Paradox of Great Leaderhip”
Harvard Business Review, Vol 83, No 12, Desember 2005