Medarbeidersamtale

Skrevet av: Christina Høyer Glahn

Tilbakemeldinger – når vi ser bakover for å prestere fremover

Hvorfor er en tilbakemeldingskultur viktig? I dag er de aller fleste virksomheters suksess avhengig av at ledere og medarbeidere presterer. Målinger og analyser av prestasjoner er i vinden, og mange virksomheter bruker mange ressurser på dette formålet – men blir prestasjonene tilsvarende bedre?

Et problem med den økende bruken av målinger er at disse bare brukes i rapporteringsøyemed. Ikke til å løfte virksomhetens prestasjoner gjennom tilbakemeldinger på målingene. En undersøkelse fra HR Norge og Ennova fra 2013 viser at bare en av fire medarbeidere opplever nytte av de tilbakemeldingene de får. Faktisk mener 49 prosent at tilbakemeldingene de får er ubrukelige og ikke hjelper dem til å bli bedre. Hvis all den energi og de ressurser virksomhetene i dag investerer i målinger og analyser skal gi optimal avkastning, da må vi også bli mye bedre på å bruke målingene til å gi ordentlige og konstruktive tilbakemeldinger. Klarer vi dette har målinger og analyser et kjempe potensiale til å øke virksomhetens inntjening.

Hvorfor er det å gi tilbakemeldinger tilsynelatende en så stor utfordring?

Kanskje fordi mange virksomheter sliter med å ha en ordentlig og systematisert tilbakemeldingsstruktur? At den generelle oppfattelsen er at tilbakemeldinger er noe vi bare trenger å gi en gang i året i den årlige medarbeidersamtalen? Eller kanskje det skyldes at det å gi tilbakemeldinger – især når de omfatter kritikk – er følsomt, og av mange oppleves som vanskelig?

Tilbakemeldinger er et av de viktigste lederverktøyene vi har – og det koster det ingen penger. Når tilbakemeldinger gis med de riktige intensjoner utgjør de et enestående fundament for kontinuerlig å løfte prestasjoner. Medarbeiderne vet hva de gjør bra, og hva de gjør mindre bra. De har også langt større tilbøyelighet og åpenhet til å ta imot dine tanker og forslag til forbedringer når din tilbakemelding skjer jevnlig, er ordentlig og gitt med omtanke.

Positive og negative tilbakemeldinger like verdifulle

Positive tilbakemeldinger bidrar til at medarbeideren opplever å bli akseptert. Det øker samtidig medarbeiderens kunnskap om seg selv og dermed også oppfattelsen av hva han eller hun er i stand til å prestere. Positive tilbakemeldinger bidrar til oppdagelsen av egne ressurser og kompetanser, samt bidrar til å oppbygge selvtillit. I tillegg styrkes også evnen til å navigere i, og prioritere arbeidsoppgaver. Positive tilbakemeldinger er derfor en konstruktiv og viktig motivasjonsfaktor i arbeidet.

Negative tilbakemeldinger er minst like verdifulle som positive. Gjennom konstruktive tilbakemeldinger sikrer du at det i organisasjonen, eller blant medarbeiderne dine, foregår kontinuerlig læring, utvikling og forbedring. En konstruktiv tilbakemelding betyr at kritikken må være spesifikk og ledsaget av likeverdighet. Opplevelsen av likeverdighet er avgjørende. Når vi som mennesker føler oss akseptert er vi i langt høyere grad mer mottakelig for å ta imot kritikk og forholde oss konstruktivt til den.

Det er samspillet mellom de positive tilbakemeldingene og den konstruktive kritikken vi finner viktige motivasjonsfaktorer – både i arbeidet vårt, læring og utvikling.

Ledelsen må sette vilje og kraft bak

Om tilbakemeldinger skal ha effekt på trivsel og bunnlinje må det være en del av kulturen på arbeidsplassen. En tilbakemeldingskultur må avspeiles i hvordan man evaluerer i virksomhetens utviklingsprosesser, men også i det vanlige daglige arbeidet. I en kultur som kanskje er preget av for få eller for dårlige tilbakemeldinger vil en slik endring bare lykkes om ledelsen setter vilje og kraft bak.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!