1-billion-rising-steve-rhodes-flickr-cc-toppbanner
kathleen-mathisen-facebook

Dato: 16. november 2015

Skrevet av: Kathleen Offman Mathisen

Kathleen Mathisen er HR-direktør i DOF Subsea, et selskap i oljeindustrien med hovedkontor i Bergen og datterselskap i en rekke land.

Slik utfordrer tusenårsgenerasjonen HR

1,8 milliarder arbeidstakere banker på dørene og vil inn i det globale arbeidslivet. I denne kronikken tar Kathleen Offman Mathisen for seg noen av utfordringene og mulighetene tusenårsgenerasjonen gir HR.

Aldri før i menneskehetens historie har det vært så mange unge personer i aldersgruppen mellom 10 og 24 år i verden. De utgjør 1,8 milliarder av verdens befolkning. I noen land er mer enn én av tre innbyggere i denne aldersgruppen. De kalles «millenials» eller «tusenårsgenerasjonen», og når vi snakker om dem snakker vi om «store tall, store utfordringer og store muligheter».

Utviklingen stiller oss overfor en rekke grunnleggende spørsmål, som:

  • Hva skjer når veksten av ungdomsbefolkningen overgår veksten i økonomien og kapasiteten til institusjoner som skal yte de grunnleggende tjenestene innenfor helse og arbeidsliv?
  • Hvilke konkrete utfordringer står vi overfor og er vi godt nok forberedt?
  • Vil skoler og universiteter kunne møte etterspørselen etter utdanning?

De unge selv har også mange spørsmål. Et av de som oftest stilles på karriere og utdanningsmesser er hvilken type utdanning og hvilke næringer man skal satse på.

«Utviklingen stiller oss overfor en rekke grunnleggende spørsmål.»

-

Omstilling ikke nok

Globalt er det 120 millioner unge mennesker som når arbeidsfør alder hvert år. Jeg har ofte lurt på om denne generasjonen vil få muligheten til realisere sitt fulle potensial. Veksten innenfor denne gruppen med unge mennesker kan ha en betydelig innvirkning på ethvert lands økonomi og arbeidsliv.

Også i Norge, og kanskje spesielt i Vest-Norge, står mange unge nyutdannede i fare for å stå uten jobb etter endt utdanning.

Vi snakker mye om omstilling, men det er ikke nok. Vi må få på plass konkrete planer og skape muligheter.

Et slikt mulighetsprosjekt er «Blått Avspark» som Maritimt Forum Bergensregionen har tatt initiativet til. Det er et omdømmeprosjekt der formålet er å synliggjøre mulighetene som finnes i havnæringene. Ved å oppfordre til økt samhandling på tvers av bransjer og bedre utnyttelse av klyngeorganisasjonene, håper man å få til varige endringer, som på sikt vil føre til større vekst.

Det handler i korte trekk om å samle initiativene som allerede finnes.

Den unge generasjonen er et prioritert område. Om effekten av samhandling blir positiv eller negativ avhenger i stor grad av hvilke grep vi iverksetter for å sikre oss at denne generasjonen slippes til i arbeidslivet. Det er et felles løft som må tas av både myndigheter, offentlige instanser og private aktører sammen.

Ingen klarer å få dette til alene.

«Ingen klarer å få dette til alene.»

-

Fire generasjoner i arbeidslivet

Vi kan velge å se på det økende antall unge mennesker som en belastning — en gruppe som stiller store krav til allerede belastede ressurser — eller vi kan se det som en mulighet. Denne generasjonen kan bli de nye entreprenørene, endringsagentene og lederne. Men det kreves retning, investeringer og engasjement.

Dagens utfordring for mange i HR er at vi skal håndtere fire generasjoner samtidig. Forventningene til HR er store, og hver enkelt skal føle seg verdsatt, ønsket og respektert. Alt skal foregå uten krav til tilsvarende gjenytelser.

Jeg mener at seniorer skal stå lenger i arbeidslivet, at de unge skal slippes til i en tidlig fase og at de som befinner seg midt imellom skaper balanse og stabilitet i organisasjonen. Det er dette vi kaller for mangfold og inkludering, det er dette vi har jobbet lenge og intenst for, og det er dette som skal sikre oss økonomisk vekst i årene som kommer.

Vårt konkurransefortrinn skal være at vi har plass til mange i et inkluderende arbeidsliv.

«Dagens utfordring for mange i HR er at vi skal håndtere fire generasjoner samtidig.»

-

Må lære å lytte

Dagens arbeidstakere vil bli sett, hørt og fulgt opp — ikke bare en gang i året, men hele tiden. Å håndtere de fire generasjonene likt er en utfordring for HR og til tider vanskelig, men ikke umulig.

Vi sier at humankapitalen er vår viktigste ressurs. En forutsetning for å drive god forvaltning av humankapitalen er av vi kjenner de ulike generasjonenes behov. Å vite i hvilke tråder du til enhver tid skal trekke i for å motivere, engasjere og skape resultater gjennom dine ansatte er selve nøkkelen for å skape resultater. Å anta er ikke det samme som å vite.

Internett og sosiale medier har en selvfølgelig plass i livene til millenial-generasjonen, og de digitale medier som brukes i arbeidslivet vil kunne utfordre våre tradisjonelle kommunikasjons- og rapporteringskanaler. Tydelig ledelse og plassering av ansvar blir viktigere en noen gang.

Den nye generasjonen stiller tydelige krav til oppgaver, og de utfordrer til nytenkning. Vi må lære oss å lytte til hva de har å si, invitere til dialog, og være åpne for måten de tenker på. Vi må også lære dem å være tålmodige nok til å ta til seg erfaringene de får i en tidlig fase av karrieren.

Må integreres

Denne generasjonen er mer internasjonal og sosial enn sine forgjengere og har opparbeidet seg erfaringer på tvers av landegrenser. De er vant til å jobbe sammen, men oppgavene skal være meningsfylte.

De er likevel opptatt av og vet godt hvilke betingelser de har krav på og ønsker ikke å gi slipp på de materielle godene.

Jeg har lenge sagt at denne generasjonen lærte forhandlingsteknikk før de lærte å gå, og den har en forventning om at å være med i beslutningstakingen. De vil dessuten gjerne være del av en organisasjon som står for noe og har gode verdier.

«Denne generasjonen lærte forhandlingsteknikk før de lærte å gå.»

-

Det er millenials-generasjonen som skal forvalte Norges verdier de neste tiårene, og det er denne generasjonen vi må skape en bærekraftig fremtid for.

Den nye kompetansen som er på vei inn må vi slippe inn i arbeidslivet og integrere. Et mangfoldig arbeidsliv betyr at vi har plass til alle de ulike aldersgruppene.

Uten ungdommen har vi ingen innovasjon, uten mangfold har vi ingen fortrinn og uten samhandling har vi ingen lys fremtid.

«Uten ungdommen ingen innovasjon, uten mangfold ingen fortrinn, uten samhandling ingen fremtid.»

-


Kilder og krediteringer


Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!