Ansatte med tilknytning til høyrisikoland – arbeidsgivers handlingsrom
Økt trusselnivå fra høyrisikoland har økt "innsiderisikoen" i norske bedrifter – dvs. risikoen for informasjonslekkasje eller sabotasjehandlinger fra egne ansatte med tilknytning til utenlandsk etterretning. Myndighetene oppfordrer til høy årvåkenhet og mange bedrifter har måttet skjerpe egne sikkerhetstiltak.
Kartlegging og forskjellsbehandling av jobbsøkere og ansatte med tilknytning til andre land er samtidig et følsomt tema for norske arbeidsgivere. Hvordan håndtere risiko på en god måte, og samtidig unngå diskriminering grunnet etnisitet, ivareta GDPR og regler om kontrolltiltak og styringsrett/endringsoppsigelser? Dette er et område med krevende avveininger og dilemmaer, men handlingsrommet er større enn mange arbeidsgivere tror.
Christel Søreide kommer til Arbeidsrettskonferansen 2023 med foredraget "Ansatte med tilknytning til høyrisikoland – arbeidsgivers handlingsrom".
- Hva skal til for at et land blir definert som et høyrisikoland?
- I denne sammenhengen er det særlig PST og NSM sine vurderinger som ligger sin grunn for hvilke land som kalles høyrisikoland. To av landene som særlig fremheves er Kina og Russland. Disse landene knyttes blant annet til ulike former for industrispionasje mot norske virksomheter, sier Christel Søreide.
- Har virksomheter med ansatte fra høyrisikoland samarbeid med, eller støtte fra, norske myndigheter for risikovurdering?
- Aller først: Her er det viktig å huske at "innsiderisiko" fra egne ansatte ikke bare gjelder personer med tilknytning til høyrisikoland, men tilknytning til høyrisikoland kan gi økt sårbarhet for blant annet press fra utenlandsk etterretning for utlevering av sensitiv og strategisk viktig informasjon. Virksomheter kan få informasjon og veiledning fra blant annet PST og NSM. Erfaringen er likevel at mange virksomheter etterlyser tydeligere råd og mer informasjon enn hva man faktisk kan få, sier Søreide.
- Finnes det retningslinjer for hvordan virksomheter kan håndtere denne type risiko på en god måte?
- Ja, det finnes noe, men det er behov for mer. Dagens trusselbilde fordrer mye mer av virksomhetene enn hva som var situasjonen for noen få år tilbake, sier Søreide.
- Her er det mange hensyn å ta med tanke på GDPR, diskriminering, lover og regler etc. Er virksomhetene bundet på hender og føtter eller har de noe spillerom her?
- Her er det absolutt spillerom for å gjøre både kartlegging og tiltak. Hva man kan gjøre vil variere ut fra det konkrete risikobildet og hva slags virksomhet det er snakk om. Godt begrunnede vurderinger og gode prosesser gir betydelig spillerom, også for virksomheter som ikke er regulert av sikkerhetslovens regler om personellsikkerhet, avslutter Christel Søreide.
På Arbeidsrettskonferansen 2023 får du vite mer om hvordan håndtere ansatte med tilknytning til høyrisikoland.
Christel Søreide er advokat og partner i Wiersholm og leder firmaets faggruppe for arbeidsrett. Hun er rangert som en av Norges ledende arbeidsrettsadvokater og har lang erfaring i å bistå arbeidsgivere i omstillings- og nedbemanningsprosesser.
Er du ikke medlem?
Som medlem får du prisfordel ved deltakelse på konferanser. Ta en titt på alle medlemsfordelene her
Flere artikler
