Streik, lockout, primitiv konflikt: Slipp partene løs, det er vår!
Årets lønnsoppgjør er mer spennende enn det har vært på lenge. Even Bolstad tror vi går mot en vår med streiker. For HR er det viktig å kjenne bakteppet, og ikke minst forstå hvordan jussen regulerer - eller regulerer - det som ligger foran oss.
Lønnsoppgjøret er i gang med sine ritualer. Årets oppgjør er et «hovedoppgjør», som i tillegg gjennomføres forbundsvist innenfor privat sektor. Det betyr at alle forbund og bransjeforeninger involveres og alle avtaler er oppe til vurdering.Da er det er nærmest uunngåelig at noen ikke kommer i mål.
Det betyr streik og lockout med alt det fører med seg.
Det er mange penger og enda flere symboler som skal diskuteres, trekkes i og knas på. Kortsiktige hensyn skal veies mot de langsiktige. Og dersom konflikten først inntreffer, skal irritasjon og harme porsjoneres ut i riktige kanaler mens propagandakrigen tåkelegger aviser, radio og TV.
Først kommer privat sektor og «frontfagene». Antakelig må de en tur innom Riksmeklingsmannen. Det er i hovedsak to grunner til dette. For det første har partene i front motstridende interesse i forhold til hvordan løsningen skal bli. Minst like viktig er imidlertid en sammenfallende interesse mellom partene, myndighetene og Riksmeklingsmannen i å spikre en tydelig ramme for å «binde opp» meklingsmannen og de som kommer etter.
Det skal gjøres vanskelig å utfordre og presse den rammen fronten allerede har lagt. Om det skulle være slik at de som kommer etter får mer, ville frontfagmodellen bukke under. Dessuten vil en tydelig ramme for frontfagene senke forventningene, temperaturen og muligheten for konflikt.
Styringsretten utfordres
Norsk arbeidsliv kjennetegnes av gode relasjoner og utpreget «vinn-vinn» tankegang. Norge går godt og vi har det bra – bedre enn de fleste. Likevel er årets oppgjør mer spennende enn på mange år. Det er litt mindre mye penger til fordeling, sett opp mot tidligere år. Det gjør at flere av kravene har en vinkling som går over hodet på mange.
Vi ser for eksempel at grensestolper knyttet til normalarbeidstid kreves justert. Ønsket om vern motkonkurranse fra dem som ikke lønnes etter tariffavtale (almenngjøring) får også et sterkere fokus.
Viktigst er at arbeidsgivernes styringsrett på pensjonutfordres. LO har valgt å skyve frem pensjon som et av årets hovedkrav – på grunn av eller til tross for at pensjonsreformen skal evalueres i 2017.
Bakteppet
Bakteppet for årets lønnsoppgjør er farget av mange aktører og omstendigheter, blant annet dette:
- KS går inn i forhandlingene med sitt å stri med - de har et mannskapsskifte som medfører at urutinerte personer skal sitte med stort ansvar. Det kan være en utfordring når betente diskusjoner slik som lærernes arbeidstid står på dagsorden.
- Lærerne ønsker særbehandling, slik som så mange andre hva angår rammer, men vil ikke snakke arbeidstid.
- Det ryktes at noen parter har en del uoppgjort på kammerset, etter mye småkrangling i tariffperioden,og det kan ligge an til en åpen arbeidskamp mellom disse partene når dårlig stemning blandes med friske krav.
- I Vinmonopolet ligger det an til heftige oppgjør om arbeids- og åpningstider, etter at regjeringen varslet endringer i reguleringen av åpningstidene.
Sist men ikke minst har vi en ny regjering. Det kan åpne for markeringsbehov. I tillegg har regjeringen varslet mer likebehandling av partene i offentlig sektor. Det kan bli vanskelig å forholde seg til for enkelte.
Staten bærer mange hatter, og dersom konflikten først oppstår, kan det godt tenkes at regjeringen i statsråd vil ha andre tanker om hva som skal til før de kommer med tvungen lønnsnemnd en hva tidligere regjeringer har hatt.
Primitiv konflikthåndtering
Streik og lockout er primitiv konflikthåndtering, utviklet for en annen tid og en annen næringsstruktur. Arbeidskamp er direkte samfunnsskadelig i hendene til uansvarlige. Ikke minst fordi skadevirkningene i stadig større grad treffer «tredjepart».
Noen ganger ser vi at partene mer eller mindre bruker storsamfunnet som gisler for å tvinge frem en løsning. Dessuten er «plassoppsigelse» etter hvert blitt mye mindre risikabelt enn hva det en gang var – en lærer som må gå ut i konflikt mister sjelden nattesøvnen over at man kanskje ikke har en jobb å komme tilbake til.
Det gjør derimot produksjonsarbeideren eller lederen av en industribedrift som kjenner sin plass i en internasjonal verdikjede og vet at stopp i logistikk gjør at nye leverandører får muligheter, og at arbeidsplasser settes i fare.
Nettopp fordi kampmidlet treffer så annerledes enn hva det gjorde for 100 år siden da kjørereglene i stor grad ble utformet, er det avgjørende at ikke bare mål og rammer men også samfunnsansvaret er godt forankret hos alle involverte.
Jussen i streiketider
Mye av jus'en er lovfestet gjennom Arbeidstvistloven og dens offentlige motsats i Tjenestetvistloven. Men mye er også ulovfestet.
Denne «kollektive arbeidsretten» er ukjent terreng for mange. Lærebøkene har vært få – og heller ikke alltid like gode.Å kjenne det arbeidsrettslige manøvreringsrommet bedre enn motparten har vært en konkurransefordel.
Kollektiv arbeidsrett er i stor grad et område som har vært dominert av et mindre antall spesialister. I sum har dette bidratt til at mye av kunnskapen og opplæringen har vært forvaltet av partene. Etter hvert har imidlertid hovedtrekkene blitt gjort tilgjengelig for «folk flest», ikke minst i form av dokumenter som kan lastes fra nett.
Siste tilvekst i litteraturen er en egen bok om Arbeidstvistloven - skrevet av Erik Aagaard og hans kolleger i NHO og utgitt denne uken.
HR Norge ønsker sentrale og lokale parter lykke til.
Kilder, lenker og mer innsikt:
Flere artikler
