Helsefremmende arbeidsplasser – hva, hvorfor og hvordan

Siw Tone Innstrand, professor ved Institutt for psykologi, NTNU og leder for Senter for helsefremmende forskning, kommer til konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø som går 7. mars. Hun kan fortelle at interessen for helsefremmende arbeid på arbeidsplassen har økt. Stadig flere private og offentlige organisasjoner erkjenner at fremtidig suksess i et globalisert marked bare kan oppnås med en frisk, kvalifisert og motivert arbeidsstyrke.

- Hvorfor har vi i Norge blitt så opptatte av helsefremmende arbeidsplasser?

- Det er blitt en økende interesse for å skape helsefremmende arbeidsplasser fordi stadig flere private og offentlige organisasjoner innser at fremtidig suksess i et globalt marked kan bare oppnås ved hjelp av friske, kvalifiserte og motiverte arbeidere. Med en helsefremmende arbeidsplass menes en arbeidsplass hvor arbeidere og ledere samarbeider kontinuerlig for å beskytte og fremme helse, sikkerhet og trivsel for alle arbeidstakere og bærekraftighet på arbeidsplassen. Dette er en mer omfattende måte å jobbe på hvor man tar høyde for at helse er mer enn fravær av sykdom, at alle stakeholdere må være involvert i prosessen, og at friske, motiverte ansatte bidrar til en mer bærekraftig organisasjon og vice versa.

- Men å skape helsefremmende arbeidsplasser er ikke bare en smart ting å gjøre, det er også det riktige å gjøre. I Norge står vi i den særstilling at vi har en arbeidsmiljølov som skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon. Alle organisasjoner er derfor pliktig til å tilrettelegge for en helsefremmende arbeidsplass, sier Innstrand.

- Hva er forskjellen på å forebygge sykdom og fremme helse?

- Helsefremming er et mer holistisk begrep som er i tråd med vedens helseorganisasjon som ser på helse som noe mer enn bare fravær av sykdom eller lyter. I arbeidslivet kan dette overføres til for eksempel å forebygge stress som kan gi økt sykefravær. I beste fall kan dette gi en situasjon med null stress. Men man blir ikke mer motivert og/eller engasjert av dette. For å skape motiverte og engasjerte arbeidere, og derigjennom økt produktivitet, er det ofte andre faktorer som må til. Ved å skape helsefremmende arbeidsplasser vil man forsøke å balansere krav og ressurser for å redusere risiko for sykdom og samtidig fremme en motivasjonsprosess. Det er med andre ord ikke snakk om enten – eller, men heller ja takk begge deler, sier Innstrand.

- Er helsefremmende arbeid en suksessfaktor som gir resultater på bunnlinja?

- Ja. For de ansatte vil en helsefremmende arbeidsplass innebære et sunt og sikkert arbeidsmiljø, som kan gi mindre stress, bedre helse og trivsel. For organisasjonen vil dette kunne gi utslag i mindre turnover intensjoner, mindre fravær, positivt image, forbedret arbeidsmoral, økt produktivitet og flere fornøyde brukere/kunder. Dette vil igjen øke virksomhetens konkurransedyktighet, gi økonomisk utvikling og velstand, og derigjennom sosial trivsel og velstand i samfunnet for øvrig, som kan gi positive ringvirkninger tilbake til den enkelte arbeidstaker og dens familie. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle, sier Innstrand.

- Hvordan kan man evaluere om man har lykkes med dette, hva bør man måle på?

- I et arbeidsliv i stadig endring, og med ukontrollerbare faktorer (for eksempel COVID) som påvirker både de ansattes helse og velvære, samt produktivitet, kan det være vanskelig å måle suksess direkte. Alle bedrifter er pålagt å jevnlig evaluere arbeidsmiljøet blant sine ansatte. Disse temperaturmålingen må ikke bare sees i forhold til organisatoriske målefaktorer slik som sykefravær og økonomisk vekst, men også benyttes som et verktøy for samtale med de ansatte for en bedre forståelse av hvilke behov de har og for hva som kan gjøres.

- Selv om høy autonomi betraktes som en positiv faktor av en ekstern HR konsulent, kan dette også innebære høyere grad av stress og arbeid-familie konflikt for den enkelte arbeidstakere. Det er de ansatte som vet hvor skoen trykker og de må derfor tas med i betraktning når for eksempel tiltak skal utvikles. Dersom man gjennomfører et tiltak for å bedre de ansatte helse og trivsel kan det være nyttig og evaluere underveis for å få en bedre forståelse av hva som fungerer for hvem og under hvilke forutsetninger.

- Erfaringer fra hva som fungerte eller ikke er viktig for videre arbeid med arbeidsmiljøet. Ikke alle tiltak gir umiddelbare effekt ei heller direkte effekt på distale mål. I stedet bør man jobbe systematisk og kontinuerlig. Å skape helsefremmende arbeidsplasser må sees på som en kontinuerlig utviklingsprosess hvor man i samarbeid ønsker både å fremme helse og forebygge sykdom, til det beste for alle. Og husk, et godt arbeidsmiljø er ikke noe du får, men aktivt skaper også selv ved å være en god kollega og medarbeider, avslutter Siw Tone Innstrand.