God pensjonsreform - men kan gi mer aldersdiskriminering

Når medarbeidere passerer 50, reduseres mulighetene for å få ny jobb, sa daglig leder Even Bolstad da han ble intervjuet av DN i forbindelse med fremleggelsen. Mange ledere og virksomheter er redd for innelåsing. Når aldersgrensene øker, betyr det også at virksomhetene lett tenker «Hvis jeg ansetter denne spreke og oppegående 55-åringen, har jeg en flott medarbeider i flere år. Men er jeg sikker på at jeg vil ha hen til 70? Eller skulle jeg heller gå for 35 åringen i samme søkerbunke?». Så gjør de det. Seniorene blir enda mer innelåste, og dermed også over tid mindre attraktive for andre. Paradoksalt og på alle måter kontraproduktivt - for virksomhetene som ikke får fatt i kompetanse og kapasitet, den enkelte som ikke får jobb med mulighet for inntekt, selvrealisering og verdighet – og ikke minst samfunnet som får utenforskap og økte kostnader.

Med dette som utgangspunkt har HR Norge tidligere tatt til orde for å holde igjen på økning av pensjonsalder, gi en noe lavere «exit»-dato, men til gjengjeld gi større rom for midlertidig ansettelsesavtaler for seniorer. Det vil også gi rom for å se nytt både på stillingsinnhold, arbeidsmengde og lønn, og på den måten gjøre senioransettelser enda mer attraktive for den enkelte virksomhet.

Utvalgsleder Kristin Skogen Lund gikk gjennom utvalgets innstilling i en pressekonferanse - se pressekonferansen under:

Her er hovedtrekkene fra innstilling (kilde regjeringen.no):

• Utvalget foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet, i takt med økningen i levealderen. Utvalget foreslår at dette gjennomføres ved å knytte aldersgrensene i pensjonssystemet til det utvalget kaller normert pensjoneringsalder.
• Utvalget foreslår at aldersgrensene for de øvrige inntektssikringsordningene i folketrygden økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet. Det gjelder for eksempel grensene for å kunne motta dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger.
• Utvalget foreslår at minstenivåene skal reguleres med lønnsveksten. For et gitt nivå på minsteytelsene, vil dette sikre at de opprettholder sin verdi sammenliknet med en gjennomsnittslønn over tid.
• Utvalgets flertall tilrår at alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, også for de som mottar minste pensjonsnivå og garantipensjon. Utvalget tilrår ikke en generell økning av minsteytelsene i pensjonssystemet.
• Utvalget mener at uføre bør sikres en rimelig alderspensjon, gjennom høyere opptjening og ved å øke alderen for overgang til alderspensjon, slik at de skjermes for deler av effekten av levealdersjusteringen. Utvalgets flertall foreslår at uføre får opptjening til 65 år i ny opptjeningsmodell og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Les mer:

Pensjonsutvalgets innstilling i sin helhet

Oppslag «Det kreves nok en del nytenkning (Senter for Seniorpolitikk)

Oppslag «Vil du være med så heng på» (Senter for Seniorpolitikk)

Oppslag «Seniorer trenger et fleksibelt arbeidsliv» (NRK)

Oppslag «Aldersmas blir selvoppfyllende profeti» (HR Norge)

AFP er en blodig urettferdig ordning

#36 Ledere vil egentlig ikke diskriminere. Kampen om en jobb etter 50 (del 2)