Teknologi - blir alt bedre? Eller blir vi dummere?

På den andre siden gjør det noe med de sosiale møteplassene våre – på godt og vondt. I tillegg florerer det med fake news, og de fleste som har skrevet en akademisk oppgave vet at Wikipedia er en mindre valid kilde. Det finnes mange pro’s and con’s, i denne artikkelen går vi litt mer inn i hva som skjer med oss mennesker som følge av all informasjonen vi laster inn i hjernen hver dag.

En studie fra 2016, gjennomført av University of California-San Diego, hevder at vi daglig blir eksponert for 34 gigabyte med informasjon. Det tilsvarer nesten 23 timer med nettsurfing. Videre forteller den samme studien at vi mottar rundt 105.000 ord i minuttet gjennom nettet, bøker, radio, SoMe og TV i løpet av den tiden vi er våkne. Denne studien er nå seks år gammel og det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere i 2022. Det sier seg nesten selv at hjernen vår ikke har kapasitet til å absorbere alt dette. Forskningen forteller oss at oppmerksomhetsvinduet vårt blir stadig smalere og skjermavhengighet er etter hvert like vanlig som sukkeravhengighet. Vi ser en økning i antall personer med lettere psykiske lidelser, vi beveger oss mindre enn tidligere og det er ikke uten grunn at vi har uttrykk som «tech neck».

Så hva skjer med hjernen vår over tid?

Einstein hevdes å ha sagt "I fear the day when technology will surpass our human interaction. We will have a generation of idiots."? Vi vet at både oppmerksomhetsvinduet vårt- og korttidshukommelsen stadig krymper, men er det synonymt med at vi blir dummere?

Gaute Godager er en av våre bidragsytere på årets HR Tech, han er utdannet psykolog og tidligere co-grunder av Funcom i Oslo, Norges største dataspillutvikler. Vi har tatt en prat med ham rundt tematikken.

- Det er liten tvil om fordelene med teknologiutviklingen, men hva skjer med hjernen vår over tid når vi eksponeres for så mye data?

- Det vi vet som skjer i den moderne verden sammenlignet med savannen i Afrika er at stressnivået vårt øker. Vår evne til å håndtere fare aktiveres. Konsentrasjonsevnen vår blir sterkt utfordret, tenk hvor fristende det er å åpne en browser parallelt med at vi ser en video. Denne multitaskingen fører til at hjernen vender seg til et veldig høyt aktivitetsnivå. Det vi vet fra forskning er at veldig stressede hjerner endrer seg morfologisk. Det vil i praksis bety at senteret for hukommelse krymper og senteret for overlevelse vokser. Det vil si at lynraske, automatiserte reaksjoner overtar, i stedet for logiske og gjennomtenkte reaksjoner. Det er ikke noe som tyder på at hjernen klarer å avvenne seg med dette selv, sier Godager.

- Men hva er konsekvensen av dette?

- Konsekvensen av dette er at vi bruker mindre deler av hjernen og da er hjernen såpass effektiv at den dreper de delene som aldri blir brukt. Med så store mengder data som hjernen eksponeres for så blir det vanskelig å konsentrere oss om «kjedelige» ting og vi mister raskere oppmerksomheten. Vi blir hekta «duppedingsene» våre og selv om det er vel og bra å hekta på ting som er sunne , så gir det likevel lite rom for at hjernen får hvile. Vi er født med mange flere hjerneceller enn vi trenger og vi vet for eksempel at mye skjermbruk for barn under 3 år, har negative konsekvenser utvikling av hjernen. Vi har lite forskning for voksne med to streker under svaret, men vi vet at det kollektive stressnivået øker.

- Bedrifter konkurrerer om hva vi bruker tiden på i en verden der målet er å bruke tiden mest mulig effektivt. Vi er imidlertid avhengige av teknologien og den fører oss videre. Teknologi i seg selv er heller ikke et problem – problemet oppstår når det blir overdrevet. Det er da evnen til selvregulering er viktig, sier Godager.

- Så hva kan vi gjøre?

- Å trene opp selvreguleringen kan man gjøre hele livet. Men treningen må gjøres systematisk og det må bli en vane. Siden vi er flokkdyr, kan vi gjerne gjør det sammen med noen.
Her er noen konkrete verktøy:

• Vi har etter hvert mye forskning som sier at dersom du praktiserer mindfulness i ett år så vil disse morfologiske stressendringene snu seg. Det som er fantastisk med hjernen er at den er plastisk – og den kan endre seg tilbake. Mindfulness lærer oss å tåle et behov uten å handle.
  
  
• Visualiseringsteknikk – se hvordan det vil være å oppnå målet du setter deg og planlegg for tiden du vil ha frigjort og tenk igjennom hvordan du håndterer nederlaget ved tilbakefall. Det er viktig å anerkjenne ambivalensen.
  
  
• Husk at hver gang du prøver å slutte med noe så blir det enklere.

- Så blir vi dummere, som Einstein hevder?

- Jeg er ikke like pessimistisk som Einstein, utvikling av samfunnet er ikke uunngåelig, vi kan påvirke det. Vi trenger ikke ta alltid minste motstands vei. Vi hatt stor nytte av at staten regulerer forbruk for oss, som for eksempel vinmonopol og oljefond, så jeg spår at teknologien kommer til å bli varmere og basert på faktiske behov, ikke bare opplevde behov og tilpasse seg dem. Vi trenger teknologien til å tilpasse det vi trenger – den ivaretar oss i stedet for at vi skal ivareta den, avslutter Gaute Godager.

HR Tech 2022 vil i år gå både fysisk og live streamet:
Se program og påmelding live på Clarion Hotel The Hub
Se program og påmelding Live Stream her