Skrevet av: Paal Leveraas

Født sånn eller blitt sånn? Lederskap, gener og miljø

Et av de evige spørsmålene i ledelseslitteraturen er: "Blir ledere født sånn, eller utvikler de seg til ledere underveis?" En av de som har best faglig ballast for å gi et svar er professor Dag Olav Hessen.

Vi vet en del om hvilke egenskaper som kjennetegner en leder. Spørsmålet er om disse egenskapene er nedfelt i genene eller om de kan erverves underveis. Dersom det er gitt på forhånd, må vi lete etter de rette genene for å dyrke fram gode ledere. Dersom det handler om miljø trenger vi å forstå hvilke miljømessige faktorer som skaper store ledere.

Men dessverre finnes det ingen klare svar. Søker du på internett slår slagordene for "Leaders are born" og "Leaders are made" hverandre i hjel med like bastante påstander.

Og selv forskere og eksperter er uenige.

Noen av dem er ikke engang helt enige med seg selv.

Som biologiprofessor Dag O. Hessen, som har bedre ballast enn de fleste for å svare på spørsmålet om lederskap handler om gener eller miljø.

Etter en times samtale er kortversjonen av svaret hans, fritt tolket av meg: "Verken eller. Og begge deler."

For det er så mange ting som spiller inn.

ett vis handler det om hormoner.

Testosteron og lederskap

- Veldig mye av det som handler om ledelse handler om hormoner, som igjen har en genetisk bakgrunn, sier Hessen. - Hos våre nærmeste slektninger apene går dominans og testosteron hånd i hånd. Alfahannen har høyt testosteronnivå. Det gir ham bedre immunforsvar og større selvtillit, som igjen bidrar til å sikre at posisjonen kan forsvares. Suksess avler suksess.

Et av Hessens faglige hjertebarn er det fremvoksende fagfeltet epigenetikk. Det tar utgangspunkt i vår voksende kunnskap om arvematerialets dynamikk. En hudcelle og en levercelle har de samme genene, men det er ulike gener som er skrudd på. Vi vet at miljømessige faktorer kan bidra til at gener skrus av eller på.

Når alfahannens testosteronnivå stiger, kan det altså være den nye posisjonen som har skrudd på et gen eller to.

- Genene er smarte og fleksible, sier Hessen. - De er mer sensible overfor miljøet enn vi trodde. Selv mors sinnstemning og livsførsel kan påvirke et barns gener, og hvilke som er skrudd av og på. Studier av eneggede tvillinger viser at de som vokser opp i ulike miljøer kan være svært ulike, både fysisk og mentalt.

Og hva gjelder testosteron, forklarer det ikke apesamfunn - eller menneskelige organisasjoner - hvor det er en alfahunn som sitter på toppen av hierarkiet.

ett vis handler det om sosial intelligens.

Sosial intelligens og lederskap

I dagens samfunn blir lederskap stadig mer en kollektiv funksjon. De som gjør suksess gjør det ikke i kraft av individuelle egenskaper, men av evnen til å spille på lag med andre.

- Gode eksempler er hjerneforskning og klimaforskning, sier Hessen. - De gruppene som nå har suksess innenfor disse feltene er vokst ut av store konstellasjoner som samarbeider og er flerfaglige, - molekylærbiologer, filosofer, psykologer og andre fagdisipliner. Det blir som et fotballag, det er ikke nok et med ett stort ego. Som samfunn er vi i en overgangsfase hvor det er de sosiale og nettverksbyggende lederne som gjør suksess. Dette setter spørsmålet om født sånn eller blitt sånn i et helt nytt perspektiv.

- Så lederskap handler ikke lenger bare om testosteron. Det handler like mye om østrogen?

- Det kan du si. At kvinner nå oppfattes som bedre ledere viser at ting har endret seg. Det handler ikke lenger om store muskler og brutal maktutøvelse. Monolittiske, selvhevdende ledere fungerer ikke lenger.

"Monolittiske, selvhevdende ledere fungerer ikke lenger"

Dag O. Hessen

Interessant nok er også dette fenomenet noe man finner igjen hos våre slektninger apene. Frans de Waal, som har skrevet bøker som "Our Inner Ape" og "Primates and Philosophers", forteller i boka "Chimpanzee Politics" om en gruppe sjimpanser hvor en gjeng spesielt sosialt intelligente subdominante individer utfordrer og detroniserer alfahannen gjennom alliansebygging og samarbeid.

Du kan også få ei sprøyte

- Så konklusjonen på spørsmålet om ledere er født sånn eller blitt sånn?

- Begge deler. Vi kommer ikke utenom at det starter med at du er født med noen disposisjoner. Alle kan ikke bli OL-vinnere eller sjakkmestere. Så har du et rammeverk. Verdens beste skiløper kan være født i Uganda, men vil aldri stå på pallen fordi han ikke vokser opp i det rette miljøet. Men er du over en viss terskel og har et moderat talent for nettverksbygging så viser studier hos aper og mennesker at man kan ta en lederposisjon.

Men det å plukke ut ledere ved fødselen sitter nok ennå langt inne.

- Spør man de nå voksne elevene på barneskolen om de trodde at Ola skulle bli leder, så ville de kanskje sagt nei, ikke den beskjedne gutten der, han som sitter bakerst i klassen. Dette usikkerhetsmomentet er blitt mer framtredende fordi samfunnet er blitt mer komplekst. Sosiale egenskaper har fått stor betydning, selv om de hormonelle egenskapene man ser hos ledere med høyt testosteron og lave nivåer stresshormoner fremdeles er svært viktig.

- Så hvis du har ambisjoner om en lederstilling, kan en hormonsprøyte kanskje være løsningen?

- Ja, du kan også ta ei sprøyte, ler Hessen.

Mer om Dag O. Hessen og HR Forum 2014

Dag O. Hessen er professor i biologi ved institutt for biovitenskap, senter for økologisk og evolusjonær syntese, Universitetet i Oslo. Han forsker på en rekke spørsmål relatert til gener og evolusjon, og har skrevet en lang rekke internasjonale artikler. Har også skrevet en rekke populærfaglige bøker, mange om tematikken mennesket i naturen og naturen i mennesket.

Hold deg oppdatert på det siste innen HR. 
Meld deg på nyhetsbrevet vårt i dag!