Nye råd mot langvarig slitasje

På HR Konferansen for offentlig sektor som går digitalt 20. 0g 21. januar kommer Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen, for å snakke om hvilke konsekvenser langvarig belastning på arbeidsplassen kan få og hvordan vi kan hjelpe og støtte hverandre.

- Hvilke negative konsekvenser kan langvarig belastning på arbeidsplassen føre til?

- Hvis man over tid står i en krevende og belastende arbeidssituasjon, som man verken har personlige eller organisatoriske ressurser til å håndtere, øker risikoen for en rekke fysiske og psykiske helseplager. Begrepet «utbrenthet» er mye brukt i den sammenheng, og omfatter både kognitive, fysiske, emosjonelle og relasjonelle aspekter. Dette kan tilkjennegi seg blant annet som konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, fysiske plager, søvnløshet, indre uro, nedstemthet, engstelse, utmattelse, sosial tilbaketrekning og vansker i sosiale relasjoner. Dette kan gripe inn i hvordan man fungerer i hverdagen og svekke ens opplevelse av mestring, sosial tilhørighet og egenverdi, sier Heidi Wittrup Djup.

- Er det spesielle sider av arbeidet som gjør oss mer sårbare?

- Dersom man opplever store krav og arbeidsbelastning over tid, men ikke har kompetanse, nok ressurser eller støtte fra omgivelsene til å kunne mestre dette, utgjør dette helt klart risikofaktorer for ansatte. Utydelig ledelse eller uklare roller, oppgaver og ansvarsområder, er også svært stressende å stå i over tid. Ikke minst vil et dårlig kollegialt klima eller uløste personalkonflikter også ha en negativ virkning både på enkeltpersoner og personalgruppen i sin helhet. Mangelfull opplæring og manglende tilgang på kollegastøtte gjør også at enkeltansatte føler seg alene om utfordringene de står i, noe som i sin tur kan svekke både mestring, motivasjon og utholdenhet. Fravær av tillit til ledelsen eller opplevelsen av å ikke bli hørt eller tatt med i beslutninger, er også utmattende.

- Det å komme tett på andre menneskers lidelse og vansker, kan også innebære en risiko for at man blir emosjonelt utmattet eller rammet av det som ofte omtales som compassion fatigue. På norsk brukes gjerne begrepene empatismerte eller omsorgstretthet. Selv om arbeidet er meningsfullt, er det like fullt krevende å stå i dersom rammebetingelsene er utilstrekkelige sett opp mot arbeidet man er satt til å gjøre, sier Wittrup Djup.

- Hvordan kan man tilrettelegge for egenomsorg og kollegastøtte?

- Vi har alle et selvstendig ansvar for å ta vare på oss selv, og vi må derfor øve oss på å forstå og gjenkjenne våre egne tegn på slitasje, hva vi trenger da, og hva vi selv må gjøre for å ivareta oss selv. Det å prioritere egne behov og lette til rette for dette i hverdagen, er viktig for oss alle. Samtidig trenger vi støtte fra hverandre, og vi har derfor også ansvar for å ivareta våre kolleger. Men egenomsorg og kollegastøtte må ikke overlates til tilfeldighetene eller skyves over på den enkelte.

- Det er, overordnet sett, et lederansvar. Ledelsen kan stå frem som gode emosjonelle og relasjonelle rollemodeller, og velge å bruke tid på denne tematikken i arbeidslivet. Ledelsen må være oppsøkende og ivaretakende både overfor enkeltansatte og overfor teamet som helhet. Å skape rom i gruppen for å kommunisere om hvordan man har det på jobb, hvordan man snakker sammen, og hvordan man kan skape anledninger for kollegastøtte i det som oppleves krevende, kan styrke det kollegiale limet. Ved noen arbeidsplasser har man valgt å etablere en organisert kollegastøtteordning som innebærer at utvalgte kolleger har som en del av sin funksjon å oppsøke og ivareta kolleger som har det vanskelig eller står i en krevende situasjon. Denne formen for likepersonsstøtte er svært verdifull, sier Wittrup Djup.

- Hva kan arbeidsgiver gjøre, hva er god personalomsorg i en krevende arbeidssituasjon?

- Det er et lederansvar å sørge for nødvendig opplæring og kompetanseheving for sine ansatte, støtte dem underveis, og gi dem oppfølging i etterkant av belastende hendelser. Videre er det viktig at ledelsen er bevisst på hvilken rolle god omsorgsledelse, informasjonsledelse og motivasjonsledelse har. Å sørge for gode rammer for tilbakemeldinger, støtte og oppfølging står helt sentralt. I noen sammenhenger må omsorgen for de ansatte få forrang, og det må kanskje gjøres tilpasninger i en periode for at kollegagruppen blir godt nok ivaretatt. Samtidig representerer arbeidsplassen også et sted som gir rutiner, mestring og sosialtilhørighet, så det å gjenerobre arbeidsplassen og holde på en normaltilstand i hverdagen, er også viktig.

- Ledere har også behov for selvivaretakelse. I krevende perioder får de mange ekstra oppgaver utover å ivareta den ordinære driften. Å sikre god støtte til ledelse er dermed også viktig, slik at de klarer å sette nødvendige grenser for seg selv og ha flere å spille på. Når vi snakker om å ta vare på hverandre, må vi inkludere også dem, avslutter Heidi Wittrup Djup.

På HR Konferansen for offentlig sektor kommer Heidi Wittrup Djup med foredraget "Personalomsorg og kollegastøtte ved langvarig slitasje".

Les mer om konferansen og se program og påmelding her.