På vei mot en verden uten arbeid

Hva skal vi spørre om hvis vi ikke lenger kan spørre om hva folk jobber med? Vi kunne spurt om hobbyer, eller hvor vi bor, men det er som regel jobben vi leder an med - fordi det er noe vi selv opplever som viktig.

Er vi på vei mot en virkelighet hvor arbeid ikke lenger har en plass? Hvor jobben, slik vi tenker på den, ikke lenger er en helt naturlig del av hverdagen vår? Daniel Susskind mener at på sikt er det det som vil være resultatet av den teknologiske fremdriften vi har, og de mulighetene automatisering i større og større grad åpner for.

En verden uten arbeid

Tanken om en verden hvor arbeid ikke eksisterer virker kanskje helt ubegripelig for mange, og det er kanskje ikke så rart. Jobben er en essensiell del av livet vårt. Det er skrevet utallige bøker om hvordan vi kan jobbe bedre, finne mer mening i arbeidet vårt, hvordan vi skal navigere de ulike sidene fra individuelle behov som lønnsforhandlinger, til bedre prosjektledelse og teamarbeid tuftet på psykologisk trygghet. Hvordan i alle dager skal vi snakke om en hverdag uten jobb?

Nå er nok dette fremdeles et stykke frem i tid, men vi har også sett eksempler på at alternative måter å tilnærme oss jobb på som i større grad åpner for mer frihet fra jobben. 6-timers dager og 4-dagers uker kan være eksempler på det. Tilbake i 2007 traff The 4-hour workweek av Tim Ferriss hyllene, og ble en bestselger. Der ble det blant annet snakket om lifestyle design, mini retirements (kortids pensjonering på norsk, kanskje), og ikke minst, hvordan man kunne outsource deler av arbeidet sitt til andre.

Hva om de vi outsourcer til er maskiner? Hva innebærer det for oss?

3 myter vi må løsrive oss fra

Susskind tar utgangspunkt blant annet i tre myter som påvirker hvordan vi opplever verden, og her ligger viktige deler av svaret på hvorfor han mener det er høyst reelt at vi i løpet av det 21. århundre vil leve i det han kaller en verden uten arbeid.

Terminatormyten

Dette er det klassiske bildet vi har av maskinene som kommer og «tar jobbene» våre. I 2013 mente for eksempel forskerne Frey og Osborne at opptil 47% av amerikanske jobber sto i fare for å bli automatisert. Nesten ti år senere kan vi kanskje stille spørsmål ved resultatene, men det vi kan si, er at mange oppgaver i langt større grad kan automatiseres. Resultatet er nytt innhold i mange jobber, der hvor de mest rutinepregede kan automatiseres, mens andre, mer komplekse oppgaver blir en del av jobben.

Utfordringen er kunnskapen og ferdighetene i jobbene som forsvinner ikke matcher nye jobber som oppstår, og det er heller ikke gitt at de nye jobbene oppstår på samme geografiske lokasjon som jobbene som forsvant.

Intelligensmyten

Vi har en ganske naturlig tendens til å tilnærme oss kunstig intelligens på samme måte som vi tilnærmer oss vanlig intelligens. Det innebærer at vi tenker at måten vi mennesker lærer på, må være den sammen måten en maskin lærer på. Det er en begrensning mot det vi mener er komplekst, og det som er komplekst for en maskin. Det vi før trodde tilhørte menneskers domene, kan gjøres av maskiner, og ofte mer effektivt. Rutineoppgavene vi har tenkt at maskinene kan gjøre bedre enn oss, er langt flere enn vi har trodd. Det innebærer at det vi har tenkt på som komplekse oppgaver, som å stille medisinske diagnoser og eller å kjøre biler – komplekse oppgaver for oss – er en rutineoppgave for en maskin. Det viser seg også i at vi ikke alltid forstår hvordan en maskin lærer, fordi den finner nye måter å tilegne seg kunnskap. Maskiners begrensninger er ikke lenger kun begrenset av menneskers begrensninger.

Overlegenhetsmyten

I takt med teknologisk utvikling, har resultatet historisk sett vært at jo mer produktive vi er, og jo mer sofistikerte vi er i måten vi utvikler produkter og tjenester på, jo større blir etterspørselen. Markedet utvider seg, og resultatet har hele veien vært flere og flere arbeidsoppgaver som må gjøres, og dermed et voksende arbeidsmarked. Dette er i ferd med å endres, skal vi tro Susskind. Han mener vi er på vei mot et skille hvor det som utvikles av nye arbeidsoppgaver ikke lenger tilfaller mennesker, men maskiner. Med andre ord, det som utvikles av nye oppgaver vil det finnes maskiner som kan gjøre bedre enn mennesker. Det betyr også at den etterspørselen nyutvikling skaper, vil fortsette å kunne dekkes av maskiner. Vi får mer produktivitet og effektivitet, større etterspørsel etter varer og tjenester, men ikke flere arbeidsoppgaver.

Når maskiner kan gjøre alt – hva skal vi mennesker gjøre da?

Tanken om en form for universell grunninntekt er ikke uten kontroverser, men det er også andre sider Susskind trekker frem som spesielt viktige i en verden hvor maskinene kan gjøre så mye av arbeidsoppgavene at det faktisk ikke vil være jobb til alle.

Vi må hanskes med en ny maktbalanse, eller kanskje ubalanse, hvor enkelte teknologiselskaper som leder an i utviklingen får mye styring, mens arbeid i andre sektorer sakte forsvinner. Dette skaper en ulikhet i samfunnet mellom de som har jobber, og de som ikke har det. Hvordan løser vi dette uten å skape enda større klasseskiller i verden enn vi allerede har? En kontinuerlig styrket økonomi med universell grunninntekt kan være én løsning (og med en voksende økonomisk pott, er det teoretisk sett mulig), men vi møter også på et annet dilemma – identiteten vår.

Som nevnt innledningsvis, er jobb og identitet tett koblet, både i Norge og ellers i verden. Hva skal erstatte denne mening i livene våre når vi ikke lenger har arbeidet? På tross av at det var akkurat sånn verden har sett ut mesteparten av tiden vi mennesker har eksistert, er det vanskelig å se for seg en tilværelse uten jobb, og det jobben tilfører oss, i dag.

Når vi kommer dit, vet vi ikke, men Susskind er sikker på at vi gjør det. For HRs del vil det i stor grad handle om å se utviklingen av teknologi i samspill med mennesker, og ikke minst å kunne legge til rette for kompetanseutvikling og reskilling. Da vil mennesker i jobber som blir borte, i større grad være parat til å ta på seg nye arbeidsoppgaver. Kanskje handler det også om i større grad å skape en identitet som er mindre låst til jobben vår, og i større grad definert av de andre sidene av livene våre.

I september har du muligheten til å høre om hvordan en verden uten arbeid kan se ut, og hvordan vi innen HR skal kunne være med å navigere i den. På HR Dagen i Bergen og HR Konferansen i Stavanger, gjester Daniel Susskind oss og holder foredrag. A world without work har blitt anbefalt som obligatorisk lesning for enhver presidentkandidat, så det er ikke noen hvem-som-helst som du møter. Sett av dagen der det passer for deg, og treff Daniel Susskind og flere for spennende foredrag og læring.

Les mer om HR Dagen i Bergen og se program og påmelding her.

Les mer om HR Konferansen i Stavanger og se program og påmelding her