Nå er Arbeidsvilkårsdirektivet implementert – er du forberedt?
EUs arbeidsvilkårsdirektiv (2019/1152) skal sikre tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Stortinget har derfor vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven som trer i kraft 1. juli år.
På Arbeidsrettskonferansen 2024 vil advokatene Benedicte Hille og Terje Gerhard Andersen gå igjennom de nye lovendringene i sitt foredrag "Nyheter i arbeidsretten". Hva innebærer endringene og hvordan bør man innrette seg?
Den mest omfattende endringen er at arbeidsavtalene fremover må inneholde flere opplysninger enn det som frem til nå har vært lovens krav. Arbeidsgiver må derfor endre sine maler for arbeidsavtaler. Det er ikke noe krav om at man endrer allerede inngåtte arbeidsavtaler med mindre arbeidstaker krever det. Arbeidsgiver må i så tilfelle oppdatere arbeidsavtalen iht. de nye kravene innen to måneder etter at kravet ble fremsatt.
Benedicte Hille er advokat og partner i Helmr, hvor hun hovedsakelig arbeider med arbeidsrett og tilgrensende rettsområder. Hille har erfaring fra rådgivning innen arbeidsrett for både små og store virksomheter, samt knyttet til tvistesaker i arbeidsforhold, problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø og fra gjennomføring av faktaundersøkelser.
Formålet med de nye reglene er å sikre klarhet og forutsigbarhet om hvilke rettigheter og goder arbeidstaker har. Slik informasjon har tidligere ofte vært tatt inn i personalhåndbøker og andre retningslinjer og rutiner. Nå må denne informasjonen inn i den enkelte arbeidsavtalen.
De nye kravene etablerer ikke nye rettigheter eller goder for arbeidstaker utover at rettigheter og goder som følger av arbeidsforholdet skal fremkomme klart av arbeidsavtalen. Her kan arbeidsgiver lett snuble. Dersom man er upresis i avtaleutformingen kan det for eksempel oppstå tvil om goder har blitt til rettigheter med tilvarende begrensning av arbeidsgivers styringsrett.
Implementeringen av arbeidsvilkårsdirektivet innebærer også mindre endringer i prøvetidsreglene og styrking av rettighetene for de som jobber deltid eller er midlertidig ansatt.
I tillegg vil advokatene gå igjennom lovendringene som allerede har trådt i kraft i år. De vil blant annet gå igjennom arbeidsgivers plikt til å tilby ansatte som står i fare for å bli nedbemannet annet passende arbeid i andre selskaper innen samme konsern. Du vil også få vite mer om konsernfortrinnsrett og plikten til å sørge for medbestemmelse på konsernnivå. Arbeidsgivers plikt til årlig drøftelse av tilknytningsformer blir også behandlet.
Du vil også få en gjennomgang av ny rettspraksis, blant annet Høyesteretts siste dommer om arbeidstid og varsling.
På Arbeidsrettskonferansen 2024 vil Benedicte Hille og Terje Gerhard Andersen også ta for seg "Hvordan dekke kompetansebehov med nye regelverk om tilknytningsformer?" i delsesjon B2. De senere årene har vi fått mange endringer i lov- og forskriftsverk som omhandler innleie, tjenestekjøp og bruk av selvstendige oppdragstakere. Hvordan skal virksomheter forholde seg til dette?
Terje Gerhard Andersen er advokat og partner i Advokatfirmaet Helmr, hvor han primært arbeider med arbeidslivsjus. Han er utdannet cand.jur fra Universitetet i Oslo og LLM fra University of Minnesota. Andersen har tidligere vært tingrettsdommer ved Helgeland tingrett, samt i Follo og Nordre Østfold tingrett. Andersen er medforfatter av blant annet arbeidsrettsboken «Arbeidslivets spilleregler”.
Flere artikler
