Veien mot framtidens arbeidsliv: HR gir gass, juridisk bremser

– Et par måneder ut i pandemien skjønte vi at vi stod i en situasjon med veldig mye læring om alternative måter å jobbe på, forteller Kristin Sætevik, leder for HR og kommunikasjon i FINN og Nordic Marketplaces i Schibsted.

Fremtiden er hybrid

Sætevik leder prosjektet Future of work i FINN og er i styringsgruppen for det samme prosjektet på konsernnivå. Hun forteller at den største a-ha-opplevelsen kom tidlig på sommeren.
– Fram til da hadde jeg trøstet de ansatte: «Hold ut, snart kommer vi tilbake på kontoret». Men nå hadde folk etablert seg på hjemmekontoret, fått rutiner, og kjent på noen fordeler knyttet til balansert arbeidsliv og effektivitet. De lurte fortsatt på når de skulle tilbake, men med et annet fortegn. Det var en game-changer, sier hun og forteller at de nå skjønte at dette var noe organisasjonen ønsket en retning på ganske snart.

– Vi skjønner at fremtiden kommer til å være mye mer hybrid, men vi vet ikke akkurat hvordan vi kommer til å løse det, sier Sætevik. Strategien er at de hele tiden skal lære nye ting, justere og innføre dem underveis. En konkret problemstilling er hvordan de nye lokalene til FINN skal innredes. Prosesser som innovasjon og kulturbygging må også vurderes med nye briller.

– Behold styringsretten

Mens HR-sjefen representerer et foroverlent spor, tar konsernadvokaten med ansvar for arbeidsrett, Lars Kristian Nørgaard, på seg rollen som festbrems. Advokatens viktigste råd til arbeidsgivere nå er å ikke gi fra seg styringsretten.

Han tror enkelte bedrifter som tidlig flagget at hos dem skal alle få jobbe hvor de vil, angrer litt på det.
– For så viser det seg at det ikke kan gjelde alle likevel. Det er mange hensyn som må harmoniseres og praktiske utfordringer som skal løses. Hva skjer når én får lov til å reise på hytta en uke før vinterferien, men kollegaen ikke får, spør han retorisk.

Juristen minner om forskriften som sier at dersom noen skal jobbe hjemme ut over det sporadiske, så skal det foreligge en avtale om det.
– Men i en slik avtale kan det jo inngå fleksibilitet. Arbeidsgiver må sikre seg at de har siste ord når det gjelder hvordan arbeidet skal organiseres.

– Nytt regelverk på trappene

En annen utfordring Nørgaard peker på er at gjeldende forskrift om hjemmearbeid ikke er tilpasset dagens situasjon. Det jobbes med ny forskrift, men det er usikkert når den er klar.

– Før vi får på plass et klarere regelverk, er det min oppgave å holde litt tilbake, sier han, og nevner problemstillinger rundt arbeidstid, HMS og forsikringer som eksempler på det arbeidsgiver må ha et bevisst forhold til.

Behov for forutsigbarhet

Begge understreker at både arbeidsgiver og arbeidstaker har behov for forutsigbarhet.
– De ansatte ønsker å planlegge framtiden, for noen kan det innebære å kjøpe seg hus på landet, eksemplifiserer Sætevik.
– Bare husk nødvendige forbehold, sier Nørgaard og tråkker igjen på bremsen:
– Er det midt i en unntakstilstand vi skal planlegge framtiden? Det er ikke sikkert vi kan stole på dataene vi samler inn nå.
Sætevik svarer ved å gi gass:
– Ender vi opp med å bare gå tilbake til kontoret som det var, mister vi en stor mulighet til endring.

Hvordan de jobber med å finne riktig takt mellom gassen og bremsen i FINN, forteller begge mer om på arbeidsrettkonferansen i april.

Les mer om Arbeidsrettskonferansen 2021 og se program og påmelding her.