Pensjonsordningen i en endringsfase

I mandatet fra Pensjonskommisjonen fra 2001 fremkommer:

«Et framtidig pensjonssystem må ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, og bidra til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og tiltakende tidligpensjonering.»

«Kommisjonen må vurdere tiltak som kan bidra til forenklinger og gjøre et framtidig pensjonssystem mer oversiktlig.»

«I den grad kommisjonen foreslår å endre folketrygdens alderspensjon må den også vurdere hvilke systemendringer dette gir for folketrygdens uføre- og etterlattepensjoner. Eventuelle endringer vil måtte gjelde for framtidig opptjening av pensjon. Ved alternative utforminger av pensjonssystemet, bør kommisjonen derfor også utrede overgangsordninger.»

I kortversjon innebærer mandatet at det skal bli et enklere pensjonssystem i Norge, at systemet skal være bærekraftig over tid, samt at det skal lønne seg å stå lenger i stilling. Men gjelder dette for alle?

Forenklingen er blant annet ivaretatt ved overgangen til alleårsregelverket, der man premieres ved å stå lenger i stilling. Dette fordi ekstra år i stilling gir høyere pensjonsbeholdning, i tillegg til at delingstallet blir lavere.

Innføringen av levealdersjustering ivaretar bærekraften til systemet ved at den enkelte må stå lenger i stilling for å få samme pensjon som tidligere årskull, med andre ord kompensere for økt levealder.

En av de store utfordringene for pensjonssystemet ligger i lange overgangsordninger, som bidrar til komplekse pensjonsberegninger for overgangskullene.

Arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon, viser at det vil ta tid før pensjonssystemet blir enkelt å forstå. To ulike AFP regelverk i offentlig og privat sektor bidrar også til å gjøre pensjonssystemet mer komplekst, og «farlig», når begge AFP ordningene har fallgruver, som folk flest kanskje ikke er klar over.

Parallelt med arbeidet i Pensjonskommisjonen, har Banklovkommisjonen arbeidet med å tilpasse regelverket for privat tjenestepensjon. Vi har fått en obligatorisk tjenestepensjon, endringer i Lov om Foretakspensjon og Lov om Innskuddspensjon, samt at vi har fått Lov om Tjenestepensjon.

Underveis har også mange arbeidsgivere valgt å endre sine ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger. Bakgrunnen for dette er i stor grad knyttet til behovet for større forutsigbarhet knyttet til pensjonsforpliktelser og kostnader. Ser vi på bransjestatistikk fra Finans Norge er det nå under 150 000 personer igjen med ytelsesbasert pensjon i privat sektor. Over halvparten av disse finnes i lukkede pensjonsordninger. Det blir spennende å følge hvor rask omdanningstakten bort fra ytelsespensjoner blir fremover.

Utviklingen i det norske pensjonssystemet er dermed hovedsakelig styrt av følgende tre prosesser:

• Endringer som følge av Pensjonskommisjonens utredninger
• Endringer som følge av arbeidsgivers ønske om endringer av pensjon

Endringer som følge av Banklovkommisjonens utredninger

Felles for vårt fremtidige pensjonssystem er at pensjonsopptjening i all hovedsak vil skje gjennom oppbygging av pensjonsbeholdninger, altså et tall det vil bli relativt enkelt å forholde seg til. Oppbygning av en pensjonsbeholdning virker relativt enkel. Et pensjonsgrunnlag multiplisert med en opptjeningssats, samt en reguleringsmekanisme.

De ulike lovverkene i pensjonssystemet har imidlertid ulikheter i sine definisjoner av hvilken lønn pensjonsgrunnlaget skal beregnes av og hva som er maksimalt pensjonsgrunnlag. For eksempel er fremtidens Folketrygd og AFP i privat sektor maksimert til lønn opp til 7,1 G, mens privat og offentlig tjenestepensjon har lønn opp til 12 G som pensjonsgivende.

For tjenestepensjonsordningene er det viktig at arbeidsgiver har kvalitetssikret sine definisjoner av hva det faktisk skal opptjenes pensjon av. Vi ser at mange arbeidsgivere har en til dels svært komplisert tilleggsstruktur, og hvilke lønnstillegg som er av «noenlunde fast karakter» kan ofte være komplisert.

Hvor viktig fastsetting av pensjonsgrunnlaget er, kan vises med et enkelt regneeksempel.

Basert på enkelte forutsetninger vil et ekstra pensjonsgivende tillegg på 50 000 kroner over 30 år kunne medføre at den årlige pensjonsytelsen fra tjenestepensjonen øker med over 10 prosent

Den årlige pensjonsytelsen vil selvsagt også øke ved høyere uttaksalder, samt øke med høyere regulering/avkastning.

Mens det i offentlig sektor trolig vil være samme opptjening for alle arbeidstakere, vil det i private tjenestepensjonsordninger være stor valgfrihet i hvor høy opptjeningssatsen skal være, og denne vil variere mye fra arbeidsgiver til arbeidsgiver.

Årets Pensjonskonferanse vil ta for seg de fleste elementene i det norske systemet, vi får høre mer om pensjonsgrunnlag, hvilke utslag ulike satser og hvilken effekt et høyere pensjonsgrunnlag gir på pensjonen. Vi får høre fra virksomheter som har lagt om sine ordninger, samt et blikk på hva vi har i vente fremover.

Pensjonsreformen er nemlig ikke over – det er fortsatt mye som gjenstår.