Seniorene – morgendagens arbeidskraftsressurs

Tove Midtsundstad, forskningsprofessor ved Fafo, kommer til Pensjonskonferansen 2023 som går 6. juni for å gi deg viktig kunnskap om hvordan beholde seniorene. Hun har sett på hvor mange og hvem som er i arbeid i 60-og 70-årene, hva som får seniorene til å bli – og hva får de til å slutte og hva arbeidsgiver kan gjøre for å holde på dem.

- Hva er årsaken til at det er mangel på arbeidskraft nå og forventet mangel i årene fremover?

- Når det gjelder mangel på arbeidskraft er det et sammensatt fenomen. Det skyldes både forventninger om økt behov for arbeidskraft i næringsliv og deler av offentlig sektor (særlig helse og pleie og omsorg) – og en reduksjon i andelen i befolkningen i yrkesaktiv alder. Sistnevnte har bl.a. sammenheng med demografiske endringer som færre barnefødsler, økt levealder og endinger i arbeidsinnvandringen.

- Demografi og økonomiske konjunkturer er ikke mine forskningsfelt, men situasjonen de beskriver gjør det viktigere enn noen gang å holde på de seniorene en har noen år til. 60-70-åringene blir, med andre ord, kanskje en av de viktigste kilden for å kunne dekke arbeidskraftsbehovet framover, sier Tove Midtsundstad.

- Hvis vi ser på eldres yrkesdeltakelse og pensjoneringsadferd, er noen bransjer mer utsatt enn andre?

- Det er stor variasjon mellom bransjer og sektorer. Særlig vil behovet for ansatte øke sterkt innen helse og i pleie- og omsorgssektoren pga. økningen i befolkningen over 80 år. Som alle vel har fått med seg etter at helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport. Samtidig er det mange i disse sektorene som blir uføre før de når pensjonsalderen og mange som går av med pensjon tidlig – primært av helsemessige grunner og pga. store arbeidsbelastninger.

- I finanssektoren har behovet for ansatte derimot blitt redusert de siste tiårene grunnet teknologiske endringer. Sektoren har derfor redusert antall ansatte (særlig antall eldre) ved hjelp av sluttpakke. De har i tillegg en bedriftsinterne aldersgrenser som gjør at ansatte må gå av 2 år tidligere enn øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven. Med andre ord kunne en god del av disse nok ha vært i arbeid lenger.

- Andre eksempler er bussbransjen, som har også stort behov for flere sjåfører. De har riktignok mange ansatte over 60 år – men samtidig en del arbeidsmiljøutfordringer – så tidligpensjoneringen er høy. Tilsvarende i industrien, hvor det er mangel på arbeidskraft i deler av bransjen, samtidig som den helserelaterte tidligavgangen er høy. På den annen side ser en at flere industrioperatører enn før har valgt å jobbe en 2-3 år lenger etter at pensjonsreformen trådte i kraft i 2011.
Så bildet er sammensatt.

- De viktigste driverne er demografiske endringer, som påvirker forbruksmønster og etterspørsel etter varer og tjenester og dermed behovet for arbeidskraft i ulike sektorer og bransjer; teknologiske endringer, som både endrer, overflødiggjør og skaper nye jobber - og med det også endrer kompetansebehovet; befolkningens (og særlig eldres) økonomi og velstandsnivå, som bl.a. påvirker når den enkelte har råd til å gå av; og pensjons- og trygdesystemet og arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikken, som fastsetter kriteriene for når en har mulighet til å gå av (aldersgrenser og ytelsesnivå) og hvor lenge en får beholde jobben (aldersgrensene), om jobbene er ‘levelige’ og det tilrettelegges, om frafall forebygges osv.

- Vi har gått igjennom et par år med Korona hvor permittering og nedbemanning ble nødvendig, og nå i etterkant nedgang i norsk økonomi. Har eldre arbeidstakere blitt skjøvet ut av arbeidslivet som følge av tiltakene virksomhetene har gjort i disse årene?

- Nå har ikke jeg forsket spesielt på de kortsiktige endringene som følger av koronakrisen – men mitt generelle inntrykk er at det ikke har medført de helt store endringer verken i ledighetsnivå eller avgangsrater blant seniorene. De fleste eldre er jo dels beskyttet av ansiennitetsreglene – mange vil jo ha vært i lenge i arbeidslivet og på samme bedrift. Men blir de først ledige, så er langtidsledigheten generelt høyere blant eldre enn yngre – så det er vanskeligere for dem enn yngre å få seg et nytt arbeid når de først mister jobben.

- Gir rapportene svar på hva som skal til for at vi står lengere i jobb?

Rapportene kommer med en del generelle og bransjespesifikke forslag og eksempler på hva som kan gjøres for å få flere til å klare og til å ville stå lenger i arbeid. Hva dette konkret er presenterer jeg i foredraget, avslutter Tove Midtsundstad.

Les mer om Pensjonskonferansen 2023 som går 6. juni i Oslo, se program og påmelding her.

Les mer om Pensjonskonferansen 2023 som går 6. juni Live stream, se program og påmelding her.