Slik lykkes de med å senke sykefraværet
Bedriftene er helt forskjellige, men suksessoppskriften for å senke sykefraværsandelen i transportselskapet FosenNamsos Sjø og ISS har mange fellestrekk: Lederopplæring, tydelig kommunikasjon om rettigheter og plikter, og tidlig innsats er blant fellesnevnerne.
Da Mariann Grønseth kom til transportselskapet FosenNamsos Sjø (en del av Torghatten konsern) som Drifts- og HR-sjef på senhøsten i 2017, hadde bedriften et sykefravær på 10,5 prosent. I Kystekspressen ANS, hvor selskapet er bestyrende reder, lå sykefraværet på hele 16,5 prosent. I 2020 var sykefraværet, til tross for utfordringer knyttet til karantene og andre Covid-19-restriksjoner, nede i henholdsvis 1,4 og 0,2 prosent.
Hva de har gjort for å få til dette, skal Grønseth fortelle om på konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø den 11. mars.
Øverste leder må med
– Tallene viste tydelig at vi måtte gjøre noe, sier Grønseth, som hadde erfaring med lignende prosesser i SAS og Stena Drilling. Første steg var å sette et mål og lage en handlingsplan. Og å få med seg adm.dir. på den.
– Det er helt avgjørende, for på kort sikt må man investere litt, sier Grønseth.
Behov for lederopplæring
Hun startet med å aktivt involvere Nav ved IA-representanten, bedriftshelsetjenesten, hovedtillitsvalgte og verneombud. Og ikke minst alle i bedriften som har personalansvar og koordineringsansvar for de ansatte.
– Det er skipsførerne som har det daglige personalansvaret for mannskapet om bord, mens mannskapskoordinatorene bemanner fartøyene. Skipsførernes hovedoppgave lå fortrinnsvis i å kjøre båt. Så her måtte vi ha noe lederopplæring knyttet til regelverk, forventninger, rettigheter og plikter, forteller Grønseth.
Rederiet utarbeidet en sykefraværsbrosjyre basert på egne etablerte rutiner, med informasjon om aktivitetsplikt, tåleplikt, meldeplikt, og det å jobbe i forkant av et eventuelt sykefravær. Denne gir også informasjon om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.
Tillit og tidlig innsats
– Å jobbe i forkant for å unngå sykefravær er en viktig prosess. Og når fravær likevel er et faktum, er tidlig og tett oppfølging viktig for at den ansatte raskt kan komme tilbake på jobb. Her må vi som arbeidsgiver skape en trygghet hos den ansatte, slik at vedkommende kjenner seg ivaretatt.
Derfor er det også fint å ha med Nav og bedriftshelsetjenesten, og presisere deres rolle som en helt nøytral part, sier Grønseth.
Lønner seg å forebygge
Med ca. 10 000 ansatte er ISS en helt annen bedrift, men med mange av de samme erfaringene. Også her jobber de etter en bevissthet om at et langtidsfravær er mye mer kostbart enn å gå tidlig inn og forhindre at det i det hele tatt utvikler seg til et fravær.
– I ISS er vi totalt avhengig av menneskene vi har. Da er det klart at 15,7 prosent sykefravær, som vi hadde da ISS startet dette arbeidet i 2002, er både kostnadsdrivende og vanskelig logistikkmessig, sier HR-manager i selskapet, Hallbjørg Lien.
Onboarding med sykefravær på planen
Tidlig innsats er også et stikkord her. Faktisk allerede så tidlig som i onboardingsfasen.
– Her er gjennomgang av sykefraværsrutinene noe av det viktigste vi gjør. Medarbeiderne lærer hva vi forventer av dem om de blir syke, og hva de kan forvente av sine ledere, forteller Lien. Hun mener at de ansatte opplever dette som betryggende.
– Fordi de ser at vi som arbeidsgiver også vil prøve å tilrettelegge for den enkelte når det er behov for det.
Lederne tett på medarbeiderne
En utfordring er at medarbeiderne jobber spredt hos mange kunder og gjerne over et stort geografisk område.
– Men lederne våre er veldig tilgjengelige og tett på medarbeiderne. De handler om å benytte muligheten til å prate litt og å se dem, selv om anledningen i utgangspunktet kanskje er en sjekk av utstyr, sier Lien.
Samarbeid med bedriftshelsetjenesten
Sykefraværet i ISS er nå nede i litt under sju prosent, og målet er å gå ytterligere ned. Framover kommer selskapet til å jobbe mer med bedriftshelsetjenesten på et overordnet nivå.
– Vi stiller store krav til og har et nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Framover kommer vi til å jobbe mer med dem om risikovurdering og det kompliserte sykefraværet, som for eksempel AKAN-arbeidet, sier Lien.
Hun peker på at den nye IA-avtalen byr på noen nye utfordringer.
– Vi var storforbrukere av den gamle IA-avtalen. Mye av den faglige og økonomiske støtten fra Nav får vi ikke lenger, så nå redefinerer vi litt hvordan vi jobber med sykefravær, sier Hallbjørg Lien.
Også hun kommer til konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø 11. mars med flere konkrete tips til hvordan et godt arbeidsmiljø kan bidra til å redusere sykefraværet.
Les mer om konferansen og se program og påmelding her.
Flere artikler
