Lønnsoppgjøret 2020: Mager enighet som alle kan leve med

Rammen for oppgjøret er beregnet til 1,7 prosent. Det er viktig å forstå at dette prosentanslaget er noe annet enn årets tillegg. For det første inkluderer det ettereffektene av fjorårets lønnstillegg, eller sagt på en annen og mer komplisert måte: Effekten av at man gikk inn i 2020 med et høyere lønnsnivå enn det man hadde i snitt de foregående 12 månedene. Dette kalles overheng og er beregnet til 1,2% for industriarbeidere. For alle praktiske formål var dette gulvet for forhandlingene; det som lå der uansett resultat av forhandlingene. Det man nå har forhandlet om er ytterligere tillegg. Noen tillegg som kommer alle tilgode og noen justeringer av satser. På toppen av dette igjen kommer effekten av de tilleggene som gis på den enkelte virksomhet. Det er summen av alt dette som man regner med skal ende opp med 1,7% årslønnsvekst.

Hovedelementene i løsningen som ble forhandlet frem sent fredag kveld er:

• Et generelt tillegg på kr 0,50 til alle.
  
• Et ytterligere tillegg på kr 1,50 til dem som omfattes av overenskomstens Tekodel, som ikke har lokale forhandlinger.
  Grunnen til at dette tallet er viktig, er at det gir en indikasjon på hva de oppgjørene som kommer etter, og som ikke har lokale forhandlinger, kommer til å ende opp med.

I tillegg er det foretatt en justering av minstelønnssatser, skifttillegg og ansiennitetstillegg samt en mengde rent tekniske justeringer av Industrioverenskomsten. Her er det først og fremst profilen som har interesse for andre oppgjør. Nederst i artikkelen er det lagt inn lenke til Riksmeklerens møtebok hvor alt er detaljert beskrevet.

Når det forhandles lokalt, skal det gjøres med utgangspunkt i det som kalles "De fire kriterier": Bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. Det betyr at noen virksomheter kan ha godt med rom for å gi tillegg mens resultatet andre steder kan bli null.

Nå skal forslaget ut til uravstemming blant Fellesforbundet sine medlemmer. Dersom medlemmene sier ja, er dette sentrale tariffoppgjøret avsluttet. Dersom de mot formodning skulle si nei, går de rett i streik. Svarfrist er 25. september.

Dette får også konsekvens for når tilleggene skal gis. Det generelle tillegget gis med tilbakevirkende kraft fra 1. april. Andre tillegg gis imidlertid med virkning fra det tidspunkt Fellesforbundet og LO sier ja til meklingsforslaget totalt sett.

For Norsk Industri og NHO var nok noe av det aller viktigste at det generelle tillegget ikke ble større enn det ble. Særlig med tanke på de virksomhetene som nå har tildels store problemer skal komme gjennom dette året og som var bekymret for at lønnstilleggene skal være det som senker dem. For LO var det viktig å opprettholde kjøpekraften. Det har de klart, i gjennomsnitt, all den tid inflasjonen for 2020 er beregnet til 1,4%. I tillegg er det alltid viktig for LO å få en profil som sikrer de aller laveste lønnede et løft.

Fellesforbundet sine medlemmer kommer sannsynligvis til å si ja til forslaget. Når det skjer, vil det komme en serie med forhandlingsløsninger fra andre oppgjør som ligger i kjølvannet av frontoppgjøret. De fleste vil lande fint innenfor en ramme av det som frontoppgjørene kom frem til. Noen kan imidlertid havne i mekling og streik, men streik er neppe noe vi kommer til å se innenfor avtaler mellom LO-NHO.

I parallell begynner forberedelsene av det som skal skje lokalt. En god start på disse forberedelsene er å lese gjennom rapportene og se videoene knyttet til HR Lønnsrapport 2020, se lenke under.

Mange oppfatter lønnsoppgjøret som et rituale uten særlig betydning. At det er ritualer involvert, er helt rett. Det er viktig og bra, ikke minst fordi faste regler og prosesser gir en trygghet og forutsigbarhet for alle som er involvert. Dermed reduseres også muligheten for misforståelser og improvisasjoner som kunne kastet Norge ut i unødvendige arbeidskonflikter. At den er uten betydning, er imidlertid helt galt. Rett nok er det bare en prosent av norske arbeidstakere som er omfattet av den såkalte Industrioverenskomsten, men forhandlingene legger føringer for så mange andre. I tillegg vil de 1,7 prosentene som nå kommuniseres med stor tyngde også bli lyttet til av de som nå skal regulere lønninger i virksomheter som ikke har tariffavtale og som strengt tatt kan gjøre som de vil. Mer om hvorfor frontoppgjøret er så viktig, kan du lese mer om i artikkelen "Mange vil bli skuffet", se lenke under.

Det var trøtte tryner som møtte pressen utenfor Riksmeklerens provisoriske kontorer sent i går kveld. Noen har fått seg en velfortjent søvn i natt. HR Norge gratulerer med jobben og resultatet som er oppnådd. Det var få som trodde på streik på forhånd, og partene leverte på forventninger. Resultatet er til å leve med. For alle.

Les mer:

Lønnsoppgjøret: Mange vil bli skuffet

Dagens Perspektiv spør HR Norge om hva vi tror om tillegg og streikefare

Virksomheter endrer lønnsystemer

Nordmenn villige til å gå ned i lønn

Lønnsgapet mellom kvinner og menn nesten borte

HR Lønnsrapport 2020 - vi lanserer to rapporter

Riksmeklerens møtebok for frontfaget

Riksmekleren sine sider, med oversikt over kommende meklinger og protokoller fra meklinger som er avsluttet

Teknisk Beregningsutvalg

Ønsker du å se flere videoer fra HR Norge undersøkelse om norsk lønnspraksis? Klikk her (medlemsfordel).