Alt du kanskje ikke vet om effektene av pensjonsreformen for din virksomhet

Hvordan din virksomhet skal forholde seg til pensjonsspørsmålet i 2015 avhenger først og fremst av hva dere allerede har gjort. Usikkerheten er stor, og spørsmålene er mange.

Steenberg og Plahte er et av selskapene som merker stor pågang fra virksomheter som lurer på om de skal gjøre endringer i pensjonsordningene, og i så fall hva slags endringer som skal gjøres.

— Spørsmålene vi ofte møter er: «Hva må vi endre? Hva kan vi endre? Hva bør vi endre?». Og ikke minst: «Når bør eller må endring skje?», sier Alexandra Plahte i Steenberg og Plahte i et intervju med HR Norge.

Og det finnes ingen fasitsvar.

— Det er stor forskjell på prosessene i selskap der man allerede har vært gjennom en runde, slik at man nå har en lukket ytelsesordning og en åpen innskuddsordning, og de som fortsatt har ytelsesordning for alle sine ansatte, sier hun.

— Det er også stor forskjell på om man har egen pensjonskasse, og hvorvidt det er ytelsesordning i privat sektor eller fristilte virksomheter som har offentlig tjenestepensjon.

Arbeidsgiver og arbeidstaker har normalt ulikt fokus i slike prosesser. Hovedfokus hos arbeidsgiver er normalt kostnader og forutsigbarhet, mens den ansatte primært er opptatt av hva en eventuell endring betyr for pensjonen.

— Vår påstand er at man her faktisk ikke nødvendigvis har motstridende interesser når det gjelder valg av ordning, sier Plahte. — Spørsmålet er bare hvordan man best løser det.

Privat sektor
I privat sektor er det ingenting i regelverket for alderspensjon som gjør at man må foreta endringer i tjenestepensjonsordningene allerede nå.

— Riktignok var det foreslått at ytelsesordninger måtte avvikles, men dette ble ikke vedtatt, sier Plahte.

Det er imidlertid vedtatt at innskuddsordninger må endres innen utløpet av 2016.

— Så selv om regelverket ikke medfører at tjenestepensjonsordningene må endres nå, betyr det ikke det kan være av andre gode grunner til å gjøre endringer, sier hun.

Skepsis til rådgivning
Steenberg og Plahte tilbyr uavhengig rådgivning, noe hun mener det er stort behov for.

— Mange er med rette skeptiske til om pensjonsleverandørenes rådgivning er uavhengig, sier hun, og nevner blant annet leverandørenes underdekning på flere titalls milliarder som en mulig motivasjon til at rådgivning fra denne kanten ikke nødvendigvis er objektiv.

AFP og tjenestepensjon
En annen diskusjon i kjølvannet av ny AFP er om denne skal hensyntas i totalvurderingen av bedriftens tjenestepensjonsordning.

— Normalt har man fastsatt et nivå på tjenestepensjonsordningen basert på hva som synes å være riktig nivå, gitt at folk står i stilling til 67 år, sier Plahte.

— For de som jobber til 67 år og fyller vilkårene for rett til AFP er det totale pensjonsnivå blitt vesentlig høyere enn opprinnelig tenkt som følge av ny AFP i privat sektor. På den annen side er det slett ikke alle som jobber helt til 67 år, ei heller alle som fyller vilkårene for rett til AFP.

Ny uføretrygd 2015

Plahte tar også opp det som Finans Norges Jan Fredrik Nordby nylig fremholdt som det viktigste som skjer på dette feltet i 2015: den nye uføretrygden.

Ny uføretrygd fra folketrygden ble innført med virkning fra 1. januar 2015. Den nye loven påvirker pensjonsordningene i både offentlig og privat sektor.

— Arbeidsgivere i privat sektor er ikke pålagt å ha uførepensjon tilknyttet pensjonsordningen, men mange har slik ordning tilknyttet pensjonsordningen, sier Alexandra Plahte.

— Forslaget til ny uførepensjon i privat sektor innebærer vesentlige endringer sammenlignet med hvordan ordningene er i dag.

Dobbeltdekning
Plahte minner om at det er viktig å se pensjon og forsikring under ett.

— Mange glemmer at endringene i NAV-regelverket også medfører behov for endring av forsikringsdekningene, sier hun.

— Det er skremmende hvor mange arbeidsgivere som uten å være klar over det betaler i «bøtter og spann» på dekninger som ikke treffer de ansatte som opprinnelig tiltenkt.