Ansatte jobber mer under Korona

Et arbeidsliv bygget på tillit

Norske HR direktører ser for seg at Koronakrisen vil gi en varig endring i hvordan vi innretter arbeidsdagen vår. De tror på mer fleksibilitet, med en annerledes kombinasjon av hjemmekontor og tilstedeværelse på kontoret. Den fysiske arbeidsplassen blir kanskje enda viktigere som et sted hvor gode kolleger kan møtes, bygge bånd og ta den typen møter som best gjøres ansikt til ansikt. HR lederne har tillit til sine ansatte også når de jobber hjemmefra, og er det noe de for all del ikke ønsker, så er det å komme tilbake til der vi var før Korona traff oss.

Samfunnet har behov for å møte press- og rushtidsproblemer. Arbeidstakere ønsker større fleksibilitet, mens virksomhetene vil ha både produktivitet og tilgang til kompetanse. For å få til det må de være attraktive arbeidsgivere. Det som ligger foran oss kan være vinn-vinn-vinn - for virksomheten, for den enkelte og for samfunnet. Det fremkommer av samtaler som HR Norge har hatt med HR-ledere i de største norske virksomheter. Mye avhenger av en god kombinasjon av tillit og aktivt lederskap. Det betyr også at de synspunktene som blant annet Anne-Kari Bratten i Spekter målbærer og som er tatt til inntekt for manglende tillit til egne ansatte, har fått seg et viktig korrektiv.

Hjemmekontor og fleksible løsninger fungert bra for de fleste og har bidratt til effektivitet. I tillegg er det tydelig at dugnadsånden har vært sterk. Vi har vært opptatt av å redde bedriften, men også egen eller kollegers jobber.

Med økt bruk av hjemmekontor har mange spart reisetid. Dette kan ha bidratt til at flere har jobbet mer. Vi støttes av godt utbygd teknologi og har funnet løsninger som fungerer, ofte bedre enn om alle skulle møttes på kontoret. Hjemmekontorløsning og andre måter å samarbeide på kan også ha gjort det tydeligere hva som er viktig å få gjort. Det kan også ha bidratt til engasjement, i hvert fall i en overgangsperiode. Noen har også fått et løft ved at de har fått nye ansvarsområder som krever mer.

Arbeidsbelastningen er skjevt fordelt

Men samtidig sier undersøkelsen at det er skjevt fordelt hvem som står på ekstra. Over halvparten av virksomhetene sier at det er store variasjoner i hvor mange timer medarbeiderne jobber. Variasjonen ser ut til å være størst i offentlig sektor.

Vi vet ikke hva årsaken til dette er. Men det er grunn til å tro at blant annet skjev fordeling av oppgaver, mangel på kompetanse, for lav bemanning og feil tidsbruk kan spille inn. I tillegg er det ganske sikkert forskjeller i hvor mye jobben betyr for den enkelte og dermed hvor mye man er villige til å legge inn av ekstrainnsats.

Hvordan lederne fordeler oppgaver har ganske sikkert også betydning. Når belastningen er stor er det lett å fordeler oppgaver til Tordenskjolds soldater; de lederne vet leverer og som har høy individuell produktivitet. På kort sikt kan dette fremstå som lurt. Men strekker man strikken for langt, øker faren for at man går lei, blir utbrent, syk eller slutter. I tillegg bidrar slik skjevfordeling til å bremse andre i deres utvikling, som påvirker deres motivasjon og kunne gjort dem i stand til å bidra bedre senere. Det å ikke dele oppgaver og kunnskap gjør også virksomheten mer sårbar ved sykdom eller dersom nøkkelpersoner slutter. Noen balanserer også stramt i forhold til arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid.

Undersøkelsen ble gjennomført av HR Norge i midten av august 2020. 123 norske HR direktører og HR-sjefer svarte, som gir en responsrate var 36%. 65% var privat sektor, 25% offentlig, 8% offentlig eid virksomhet og 2% kom fra virksomheter med ideell formålsparagraf. Øvrig kvalitativ informasjon kommer fra direkte kontakt og nettverksgrupper av HR direktører i større norske virksomheter.

Les mer:

Dagens Perspektiv: Ansatte jobber mer under korona

DN: Innlegg: Grenseløs mistillit til arbeidstagere på hjemmekontor

Dagens perspektiv: Spekter: Det er utfordringer med hjemmekontor

DN: Hjemmeværende for alltid