Drømmen om Personalsjefen fra gamle dager

Dette er en utvidet versjon av tilsvar publisert i Dagens Næringsliv dn.no 6. februar 2023 (papirutgaven 7. februar)
Se for øvrig lenker nederst

Kritikken har vært fremført tidligere; i Norge først og fremst av miljøer med forankring i retning mot det revolusjonære. Samtidig innebærer den nok også en romantisering av det som var. Å hevde at HR/personal i gamle dager primært var på arbeidstakernes side, i aksen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, er i beste fall ikke presis. Tidsvitner forteller en ganske annen historie. Å hevde at dagens HR ikke har integritet, som også betyr å stå opp mot linjeledere der det er riktig, er en anklage jeg vet provoserer mange av de som møter og håndterer denne typen utfordringer, nær sagt på daglig basis..

Konfliktaksen mellom arbeid og kapital, leder og underordnet, er ikke slik den en gang var. Kompetansen i samfunnet har økt, det samme har konkurransen og interne avhengigheter mellom virksomheter. Det er mindre «oss» mot «dem», og stadig flere erkjenner at interessefellesskapet mellom medarbeidere, virksomhet og samfunn er mye viktigere enn motsetningene. Vi må gå «fra part til partner», som lederen i Akademikerne uttrykker det.

Det betyr også at HR må ha en forretningsmessig forståelse og orientering, jobbe med prestasjoner og digitalisering, sette policy og utvikle ledere. Samtidig som man skal ta vare på den enkelte, team og skape gode, attraktive arbeidsplasser som grunnlag for utvikling og vekst. Slik HR stod i front under korona, med høyt fokus på psykisk helse og støtte til den enkelte. Og som i dag jobber med inkludering, psykologisk trygghet og nye samarbeidsformer som så til de grader handler om fokus på å skape gode arbeidsplasser, det å ta vare på enkeltmennesket og vise integritet der hvor lederskapet i linjen ikke strekker til. Da må vi holde minst to – helst flere – tanker i hodet samtidig, navigere i paradokser og håndtere dilemmaer på løpende bånd.

HR, som andre, kan nok kritiseres for å bruke engelske begreper hvor vi har gode norske oversettelser. Mye skyldes at vi leser utenlandsk teori, er en del av større nettverk og jobber i et internasjonalt miljø. Jeg vil samtidig hevde at norsk HR er noe av det mest samarbeids- og menneskeorienterte som finnes. Måten medarbeidere og virksomhet jobber sammen mot felles mål, særlig i privat sektor, utgjør en nasjonal konkurransefordel og gjør at norske arbeidsplasser rangeres helt på topp i verden.

Velferd ble til Personal, Personal ble til HR, og nå er det stadig flere som kaller funksjonen for «People». Andre kaller det enkelt og greit «Folk og organisasjon». Karp sier han savner Personalsjefen. Uansett tittel, handler det fortsatt om at «mennesket er virksomhetens viktigste ressurs», slik personalsjefer alltid sa på julebordet i gamle dager. Nå mer enn noen gang, i positiv, finansiell og samtidig høyst humanistisk forstand.

Les mer:

Tom Karp i DN: Hvor ble det av personalsjefen?

Svarinnlegg i DN fra Even Bolstad: Norske HR folk har integritet og er et konkurransefortrinn

Svarinnlegg i DN fra Kåre Slåtten: Også Personalsjefen var arbeidsgivers mann

Doktorgrad Kåre Slåtten: Personal- og HR funksjonen i Norge 1945-2020
(bildet til denne artikkelen er hentet fra denne avhandlingen)

Klikk på video: HRs viktige rolle og historisk utvikling