I Sollien og Randabergs kronikk stod det blant annet følgende å lese:

«Hvis virksomheter ikke går bra, eller markeder er i endring og utvikling, må arbeidsplassene utvikle seg. Trepartsmodellen skal sørge for at dette skjer i samarbeid og dialog mellom ledelsen og de ansatte. Nå ser vi at dette er under press både i privat og offentlig sektor. Oftere og oftere møtes tillitsvalgte av såkalt «hard HR», hvor man i stedet for å møte ledelsen møter til dels frikoblede HR-avdelinger med begrenset mandat. HR-avdelingene er i praksis løsrevet fra bedriftenes faglige ledelse og sammenhengen mellom sentralt og lokalt trepartssamarbeid forringes. Hva risikerer vi når tilliten svekkes og veien til konflikt blir kort?»

HR Norges daglige leder Even Bolstad fulgte opp med følgende tilsvar:

God omstilling med gode tillitsvalgte

Den norske modellen er under press, skriver Tekna og Akademikerne i Dagsavisen.

Om man begrenser definisjonen til samarbeidet i offentlig sektor har de rett. Men den norske modellen handler om mer enn det.

Forfatterne har rett i at HR i offentlig sektor i mindre grad er en del av den beslutningsgruppen vi kan kalle øverste virksomhetsledelse. Det er et problem, men kan ikke lastes en hardere HR. Vi tror det er viktigere å se på hva man bruker tid og energi på. Våre undersøkelser viser at HR i offentlig sektor er mye mer forvaltningsorientert enn privat. Man har fått stadig flere forhandlingssoner. Prosedyrer og rettighetsforvaltning stjeler kapasitet som burde vært brukt på virksomhetens overordnede mål og strategiske utfordringer. Det blir viktigere å gjøre ting riktig enn å gjøre de riktige tingene.

Resultatet er at HR i offentlig sektor nedlesses med administrasjon der de i privat sektor jobber med fornying. HR og tillitsvalgte holder hverandre sysselsatt. Da får HR en reaktiv rolle, og det blir ikke naturlig at de er del av den øverste ledelsen.

Paradokset blir da at tillitsvalgte får en motpart som med liten reell innflytelse.

Trepartssamarbeid er ikke særnorsk, men det fungerer særlig godt i Norge og Norden. Årsaken ligger dypere enn sentrale avtalestrukturer. Vi snakker med hverandre. Vi har et tillitsbasert samfunn og søker hva Yngve Hågensen så treffende kalte «Den kollektive fornuft». Og da nærmer vi oss det som virkelig er verneverdig i modellen vår: Opplevelse av skjebnefellesskap, tillit, sosialt sikkerhetsnett og dialog som verktøy for å finne gode løsninger på felles utfordringer.

Vi som representerer HR i Norge er bekymret og ønsker også å beskytte den norske modellen. En av de viktigste måtene er å tenke nytt i samspillet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Det handler om å prioritere det viktigste, vise tillit og å vise seg tilliten verdig.

Gode virksomheter med godt HR-arbeid verdsetter dyktige tillitsvalgte med hjerte som banker for brukere, kunder. De verdsetter det skjebnefellesskapet som er mellom samfunn, virksomhet og medarbeider. Det bidrar til trygge, attraktive arbeidsplasser. Det handler om tillit, vinn-vinn og å ville hverandre vel. På den måten bevarer man det verneverdige samtidig som man fornyer den norske modellen.