Når maskinene velger din nye kollega
Dagens Perspektiv 4. oktober: Verktøy som kan forutsi jobbsøkeres personlighet og egnethet gjennom avanserte algoritmer har blitt svært populære i USA – og Norge kommer etter. Vil det endre rekrutteringsbransjen?
AI har endret rekrutteringsbransjen de siste årene, og benyttes til alt fra enkle oppgaver til avanserte søk etter potensielle kandidater på Internett. Mange bedrifter i USA har som et første steg i rekrutteringsprosessen begynt å benytte enveis videointervjuer som analyserer kandidater.
I Norge er denne form for automatiserte rekrutteringsprosesser langt mindre vanlig.
– Det er stor interesse for tematikken, men langt fra utbredt her i landet, forteller Sven Kinden Iversen, fagansvarlig for rekruttering i HR Norge til Dagens Perspektiv.
– Enveis videointervjuer har man begynt å se, men det er forholdsvis nytt, og så vidt jeg vet blir disse intervjuene evaluert av mennesker, ikke algoritmer.
Enn så lenge. Iversen tror ulike løsninger basert på KI vil bli vanligere framover, men advarer mot å la seg blende av ny teknologi.
– Veldig mange « data scientists » kommer og banker på dørene nå, og tilbyr ny teknologi og verktøy for rekruttering og HR. Da er det viktig at bedrifter er bevisste og kritiske: Hva skal løsningene brukes til? Hvordan fungerer det?
Praktiske og etiske spørsmål Sven Kindsen Iversen er at det er et problem at begrepet KI brukes så bredt i dag, om mange ulike løsninger.
Uansett er det viktig at bedrifter vet hvor de selv står før de begynner med nye løsninger, mener Kinden Iversen.
– Når jeg holder kurs for rekrutterere spør jeg innimellom om hvor mange som jevnlig tar en evaluering av egne rutiner og prosesser. Det er ikke mange hender i været da, sier Kinden Iversen.
– Det må være første steg, før du tar i bruk et verktøy må du vite hva det skal brukes til. Effektivitet er bare en liten del av pakka når det gjelder rekruttering. Det er både praktiske og etiske problemer med bruk av KI i rekruttering, sier Kinden Iversen i HR Norge, og lister opp noen av dem:
- Hva mister man ved å ikke selv snakke med kandidatene?
- Hvordan oppleves det for jobbsøkere å forholde seg til en algoritme?
- Og hva ser algoritmene etter – klarer de for eksempel å forstå kulturelle koder?