Norske toppledere: Tilbud om etterutdanning svikter

Samtalene viser at spørsmål knyttet til mennesker og kompetanse oppleves stadig mer kritisk. De største utfordringene er knyttet til rekruttering og utvikling av egne ansatte. Kompetanse går lettere ut på dato, og å tilegne seg ny kunnskap underveis er en forutsetning.

Økt kompetansebehov – for dårlige tilbud

Markussen-utvalget kommer med gode forslag til hvordan møte kompetanseutfordringene, og hvilken rolle akademia bør ta. Samtidig forteller topplederne at videreutdanningstilbudene i dag er for få og for dårlige. Funnene støttes av Econas undersøkelser; Arbeidstakere ønsker å ta mer utdannelse og arbeidsgivere melder om økt kompetansebehov. Tilbudet harmonerer ikke med etterspørselen.

Utdanningsinstitusjonene kritiseres for å være ufleksible, trege og ikke tett nok på praksis. Flere sier at de må sette opp egne tilbud, eller se til utlandet når de skal oppgradere lederne sine. Med kompetansegapet mange arbeidsgivere opplever, innenfor for eksempel teknologi, analytics og koding, både kunne og burde universiteter og høyskoler ta en viktig rolle.

Trenger tettere dialog

Gjensidigeskolen er et godt eksempel på formater som kan bygges videre på., Kompetanseveksten foregår gjennom ulike læringsformer og utfordrende arbeidsoppgaver. Formell kompetanseutvikling og tid til refleksjon gir læring både for den enkelte og konsernet. Undervisning må ikke gjennomføres av vitenskapelig ansatte for å være god. Praktikerne må få en mer naturlig plass inn mot akademia, og det akademiske må inn i praksis. For å få til dette, på arbeidslivets premisser, bør også rammene for hvor mye av undervisningen som kan gjennomføres av eksterne undervisningskrefter endres. Dette er bare ett mulig tiltak i en rekke av flere. Det som er sikkert er at utdanningsinstitusjonene og virksomhetene må i mye tettere og mer direkte dialog.

Publisert i Dagsavisen og Rogalands Avis 26. november 2019

Her kan du laste ned rapporten "Hva holder direktørene våken om natten?"