Vil ha slutt på pressens innsyn i offentlige søkerlister

Norges Bank holdt Nicolai Tangen unna søkerlisten helt til etter at han var ansatt og tre andre søkere ble unntatt offentlighet. Ingen vet hvor mange som i realiteten var med i prosessen. -

Det Norges Bank har gjort er ikke uvanlig når det gjelder topplederstillinger i offentlig sektor. Grunnen er åpenbart at de har et ønske om å tilfredsstille kvalifikasjonsprinsippet, det å få den beste kandidaten til stillingen. Dette er rett og slett et etisk dilemma - to høyverdige mål som står opp mot hverandre og vanskelig lar seg forene. Følger man konsekvensetikken som kvalifikasjonsprinsippet bygger opp under får man en konklusjon - følger man regeletikken ender man opp med en annen.– For å få slutt på dette må man enten endre offentlighetsloven, en lov som tilsynelatende tvinger offentlige virksomheter til å omgår den, eller så må man stramme inn praksis, sier Bolstad.

Er loven en vits, spør Kapital. Ja - loven på mange måter det. Poenget er at det er verre enn en vits. Det skumle med den er at den skaper en illusjon om at man har innsikt. Da lener man seg tilbake og tror at intensjonen bak lovverket er effektuert, men sannheten er at det er bare er en fasade, sier Bolstad. Hensikten med dagens regler er først og fremst å sikre samfunnet mot nepotisme, vilkårlighet og snusk. Derfor må noen ha innsikt og mulighet for å ettergå selve prosessen. Men vi tror det er mulig å designe revisjonssystemer der virksomhetene aktivt deler med kontrollorganer så de får innsikt uten at offentligheten får vite hvem som var i prosess og som ikke fikk stillingen, sier Bolstad.

I 2016 ga HR Norge, Virke og Lederne innspill om å endre offentlighetsloven.

– Vi fikk mange tomler opp, men siden har det ikke skjedd noe. Her er det mye berøringsangst. For det å røre med pressens mulighet for å hente ut og trykke søkerlister, er en sikker måte å pådra seg kritisk pressedekning. Dere har så stor makt til å vinkle negativt på dette at politikere, selv om de ser fornuften i våre argumenter, går de i ring rundt problemet. Ikke minst fordi de vil ikke dra på seg unødig juling og la seg jule opp av dere journalister. Det blir fort litt "choose your battles". Dere i pressen er ikke bare en observatør, men også en aktør på dette området. Målet er å sikre gode prosesser og forhindre misbruk - ikke at pressen skal ha innsyn i offentlige søkerlister, avslutter Bolstad.

Du kan lese hele saken i Kapital nr. 10

• Derfor går Norge glipp av de beste kandidatene (Dagens Næringsliv 25. mai 2016)
• Høringssvar evaluering av Offentlighetsloven (Lederne, HR Norge og Virke, 25. mail 2016)
• Lederne i departementsmøte om offentlige søkerlister (24. juni 2016)
• Lederne i samtaler om offentlige søkerlister (Lederne 28. mai 2016)
• Å kalle publisering av offentlige søkerlister grafsing er grovt urimelig (Medier24 23. mai 2019)
• Tangen-saken – to langsiktige problemer og en løsning (E24 26. mai 2020)