Dagbladet: Framtidas arbeidsliv
Kvinner, seniorer og løsmedarbeidere. Det er stikkord for hvordan fremtidens arbeidsliv vil se ut, i følge en artikkel i Dagbladet.
«Én ting vi vet helt sikkert om framtida, er at det blir behov for langt flere hender i omsorgssektoren», sier Robert Salomon, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) til avisen.
«Dette kan løses på to måter: rekruttere flere personer inn i helseyrkene eller bruke roboter.»
Å rekruttere menn inn i typiske kvinneyrker blir et viktig grep framover, tror Afi-forskeren. Både i helsesektoren, grunnskolen og barnehagene vil det være stor mangel på arbeidskraft de neste åra.
Klimaet i arbeidslivet vil bli tøffere og oppleves som mer usikkert framover, mener han.
«Vi ser tendenser allerede nå til at det tradisjonelle partssamarbeidet står i fare. Nylig sa Expert-kjeden opp tariffavtalen med de ansatte, og dette vil vi nok se mer av. Det vil føre til et hardere arbeidsmiljø med mer konkurranse internt mellom ansatte», sier han.
Even Bolstad, daglig leder i HR Norge, tror det blir færre fast ansatte framover.
«Selv om det er politisk opplest og vedtatt at fast ansettelse skal være normalen, ser vi at tyngdekraften drar motsatt vei. Ikke minst ser vi at stadig flere virksomheter blir avhengige av å vokse og krympe - hele tida. Tenk på Paradox som lagde Birkebeinerne. Sju fast ansatte, men når det står på har de flere hundre inn og ut av lønningslista. Vi tror flere vil bli som dem», sier han til Dagbladet.
Andre bedrifter vil hele tida ha et høyt antall midlertidige eller konsulenter, men knytte til seg spisskompetanse etter behov.
«Deloitte har i en studie anslått at 30-40 prosent av kompetansen i framtidas virksomheter vil være tilknyttet i en eller annen form, ikke ansatt. Satt på spissen mister nasjonalstaten stadig mer av sin betydning», sier Bolstad.
Moderate tariffoppgjør vil åpne opp for mer prestasjonslønn, tror Bolstad.
«For privat sektor vil lønnsevnen i den enkelte bedrift i stor grad avgjøre lønnsveksten. Når lønnsveksten skjer nede i den enkelte bedrift, vil de naturlig nok også kunne bli noe mer skjevt fordelt - mellom sektorer, regioner, virksomheter, yrkeskategorier og enkeltindivider. Bransjer og sektorer med sterk lønnsevne vil bruke lønnsevnen sin for å rekruttere og beholde særlig attraktiv arbeidskraft. Den arbeidskraften det er størst etterspørsel etter vil få mest.»
Med usikker markedssituasjon, lavere lønnsevne og moderat sentral lønnsvekst vil antakelig også flere virksomheter lage fleksible lønnsmodeller.
«Det gjør de rett og slett for å kunne holde seg attraktive samtidig som de må kunne justere kostnadene etter inntektene. I en slik situasjon vil variabel lønn slik som for eksempel bonus etter hvert kunne bli en større andel av lønnspakka», i følge Bolstad.
