Forventer større fleksibilitet enn tidligere

55 prosent ønsker i stor grad mer fleksibilitet mens 31 prosent ønsker i svært stor grad, ifølge virksomhetene.

- «Hjemmekontor» er et begrep som egentlig har gått ut på dato, og fleksibilitet er den nye normalen, i hvert fall for de av oss som tilhører «laptopklassen». I praksis er arbeid en tilstand man befinner seg i, uavhengig av sted og tid, men det er viktig at fleksibiliteten ikke bare skal dekke egne behov. Når man er en del av et jobbfellesskap må fleksibiliteten være forenelig med alle, det kan være en vanskelig balanse, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Hjemmekontormulighet en forventning

Hjemmekontor er den vanligste formen for fleksibilitet, og har blitt stadig mer utbredt etter pandemien, da mange over lang tid måtte jobbe hjemmefra.

I tillegg til undersøkelsen blant egne medlemmer har HR Norge gjennomført en arbeidslivsundersøkelse i samarbeid med Kantar med over 1000 respondenter. Dette gir godt sammenligningsgrunnlag for hvordan arbeidstakere og arbeidsgivere ser på situasjonen med hybrid arbeidshverdag og hjemmekontorbruk.

HR Norges undersøkelse viser at normen for hjemmekontor er en til to dager i uka i de fleste virksomheter. 62 prosent av virksomhetene svarer at dette er alternativet som passer best for hvordan de praktiserer hjemmekontor.

- Det som viser seg å fungere godt for mange, er å ha maks tre dager per uke med hjemmekontor. Har du mer enn dette gjør det ofte at tilknytningen til arbeidsplassen og kollegaene dine blir dårligere. Man mister sosial kontakt, og det kan faktisk også påvirke kreativiteten i jobben, sier Bolstad.

Tror de kan bestemme mer selv

Et paradoks er at arbeidstakerne tror de har langt større frihet til å bestemme selv. 16 prosent mener nemlig at arbeidsgiver ikke har noen regler på hvor mye man kan jobbe fra hjemmekontoret, og at man kan jobbe hjemmefra så mye man vil. Men bare tre prosent av virksomhetene svarer at de har en så fri ordning.

- Det kan faktisk virke som om det enkelte steder har sneket seg inn en misforståelse rundt fri flyt av hjemmekontor. Men det er altså til syvende og sist arbeidsgiver som bestemmer ut fra de behovene som virksomhetene har. Ansattes forventinger er viktig å ta hensyn til, men da er det også viktig at virksomhetene og de enkelte lederne ikke abdiserer fra den delen av ledelse som går på styring, stille forventinger og fastsette rammer, sier Bolstad.

Han mener det også er viktig for de ansatte å være tilstede i jobbfelleskapet.

- Noe av det som lider mest når ansatte forsvinner ut av jobbfelleskapet er kunnskapsoverføring og kunnskapsdeling. Konflikter får putre og gå alt for lenge, og det blir vanskeligere å bygge det limet som oftest er en del av en sterk kultur, viser tidligere undersøkelser fra HR Norge og Kantar. Det å ha en arbeidsplass og kollegaer å være sosial med og kjenne tilhørighet med er viktig for oss. I tillegg er det vanskelig med god ledelse når de ansatte trekker seg unna for mye på hjemmekontor. Skal man være en god leder bør man være tett på, og det er veldig utfordrende når man bare møtes på skjerm uke inn og uke ut, sier Bolstad.

Det er stort sprik mellom hvor individuell tilpasset hjemmekontorløsningen er utfra den enkeltes behov fra arbeidsgivers side og hva arbeidstakerne opplever. Hele 73 prosent av arbeidstakerne svarer at det er en felles policy som gjelder for hele virksomheten, mens bare 36 prosent av virksomhetene har en felles policy. Derimot svarer 34 prosent at det varierer fra enhet/avdeling/team, og 30 prosent sier det er tilpasset etter den enkeltes behov.

Ikke fast dag å møte kollegaer på

Det er få som opplever at ordningen med hjemmekontor misbrukes. Både blant arbeidsgivere (59 prosent) og arbeidstakere (61 prosent) sier de fleste at ordningen blir praktisert innenfor de rammene som er gitt. 9 prosent av arbeidsgiverne oppgir dog at arbeidstakerne tar seg til rette og har mer hjemmekontor enn de strengt tatt bør og har lov til.

Halvparten av virksomhetene i undersøkelsen sier de ikke har faste dager hvor de ansatte i sin enhet må møte fysisk på jobb. 21 prosent har en fast dag i uka, og 17 prosent to-tre dager i uka.

De fleste arbeidstakere (63 prosent) og de fleste arbeidsgivere (72 prosent) er fornøyd med dagens hybride arbeidsmodell. Likevel er det viktig for arbeidsgivere å merke seg at 1 av 5 arbeidstakere synes det er en svært dårlig eller ikke optimal løsning (11 prosent). 9 prosent av både arbeidstakere og arbeidsgivere sier at det er en dårlig løsning.

- Hvis man har en veldig høy grad av fleksibilitet og hybrid arbeidsform kan det være ekstra viktig med en fast dag hvor de ansatte møtes på kontoret. Samtidig er det mange som vegrer seg for å ha for mange regler ettersom behovene er så individuelle. At ansatte blir for mye på hjemmekontor kan også oppleves utfordrende for ansatte på kontoret som trenger og ønsker å treffe kollegaene. Dette er en utfordring i dagens hybride arbeidshverdag, sier Bolstad.

Generasjon Z krever mer

Nye generasjoner har nye forventninger til arbeidsplassen. Ifølge undersøkelsen HR Norge har gjort, mener 76 prosent av arbeidsgiverne at generasjon Z krever mer fleksibilitet og mer tilrettelegging for individuelle behov.

65 prosent mener også Generasjon Z er opptatt av balanse mellom jobb og fritid, og 64 prosent mener den nye generasjonen arbeidstakere er opptatt av læring og muligheten til å utvikle seg.

Bare 7 prosent av virksomhetene mener denne generasjonen ikke skiller seg ut når det kommer til nye og andre forventninger til arbeidslivet.

I de individuelle svarene sier blant annet virksomhetene at generasjon Z er mer opptatt av rettigheter enn plikter, mer opptatt av hva arbeidsgiver kan gi de enn hva de kan tilby arbeidsgiver og har høye forventninger til lønn og at arbeidsgiver er til for dem.

- Det er interessant å merke seg at det virker som kravene om fleksibilitet og en tankegang om what’s in it for me er blitt mer utbredt. Det er et paradoks at skal fleksibilitet fungere må man ha mer oppfølging og leveringskrav.. Det er ikke sikkert at de yngre generasjonene har tatt inn over seg at økte forventninger til leveranser går hånd i hånd med økt fleksibilitet, sier Bolstad.