La Stortinget bestemme sykelønnsordningen

- I løpet av mer enn to tiår siden IA ble etablert har partene hatt mulighet til å levere på målene i avtalen. I disse årene er listen senket og noen delmål tatt helt bort, men allikevel har ikke avtalen klart å levere på oppdraget. Da er det helt naturlig at Stortinget tar tilbake styringen på området, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Forhandlingene om ny IA-avtale har pågått siden september.

- Intensjonen i IA har vært god: Redusere sykefravær, inkludere flere i arbeidslivet og skape et bærekraftig arbeidsmiljø. Likevel står vi i dag overfor en realitet som er vanskelig å ignorere. Ingen har høyere sykefravær og uførhet enn Norge, og blir tallene bare verre og verre for hvert kvartal som går, sier Bolstad.

Omfanget på avtalen er snevret inn og listen er senket gjennom de to tiårene avtalen har eksistert. Målene for den gjeldende IA-avtalen var å redusere sykefraværet med 10 prosent og redusere frafallet fra arbeidslivet. Til tross for at IA-avtalen har vært en sentral del av norsk arbeidslivspolitikk i over 20 år, går pilene i feil retning. Norge har nå det høyeste sykefraværet på 15 år, og én av fem i yrkesaktiv alder står utenfor for arbeid eller utdanning.

Avtalen har mange gode tiltak

Bolstad mener likevel at det er mange gode tiltak i dagens IA-avtale som skaper et inkluderende arbeidsliv.

- Tiltakene i dagens IA-avtale er gode, og det er viktig at vi viderefører det gode samarbeidet som er mellom leder og medarbeider, i den enkelte bedrift og på bransjenivå. Men det trenger vi strengt tatt ingen avtale for å gjøre. Perspektivmeldingen tegner opp utfordringene på en god måte og arbeidsminister Tonje Brenna har også vært knalltydelig; vi trenger at alle som kan jobbe er i jobb om vi skal opprettholde velferdssamfunnet fremover. Da krever det rett og slett tiltak, sier Bolstad.

Arbeidsminister Tonje Brenna uttrykte at hun var skuffet over bruddet i forhandlingene, og at hun hadde håpet at partene ville strekke seg hele veien inn.

- Når partene valgte å ikke inngå en ny avtale, kan det slå flere veier. Vi vet at tilliten og troverdigheten deres er på nedadgående, og det å inngå enda en ny avtale som stadig færre tror virket slik man håpet og satset på, ville kunne ødelagt ytterligere. Samtidig har de nå gjort seg selv mindre relevante. Den viktigste jobben gjøres uansett på den enkelte virksomhet gjennom godt lederskap, godt medarbeiderskap og kultur for sykefraværsarbeid, sier Bolstad.

Må få folk tilbake i jobb før fraværet blir langvarig

Den norske sykelønnsordningen er blant verdens mest sjenerøse, og da HR Norge spurte både arbeidsgivere og arbeidstakere i høst om sykelønnsordningen mente 2 av 5 arbeidsgivere, og 2 av 5 arbeidstakere en innstramming av sykelønnsordningen vil bidra til å redusere sykefraværet.

Det langvarige sykefraværet med diffuse og sammensatte lidelser er det som er mest utfordrende å håndtere for arbeidsgiver, mens slitasje på andre medarbeidere er den største utfordringen knyttet til sykefravær. Slitasje på ledere er på plass to.

- Veien til uførhet og utenforskap går gjennom langtidsfravær. Ytelsene som ufør er på et mye lavere nivå enn ved langtidsfravær, uansett egenandel. Og hver eneste arbeidstaker vi klarer å stoppe på sklia ut av arbeidslivet er bra for samfunnet, virksomhetene og ikke minst den enkelte, sier Bolstad.

Må ha folk i jobb

Ifølge NAV går rundt 70 prosent av de som går sykemeldingstiden ut over i andre støtteordninger, og HR Norge mener derfor det viktigste er at tiltakene må settes inn når fravær er i ferd med å gå over til langtidsfravær. OECD er blant dem som bekreftet at vi gjør mye bra, men samtidig vært knalltydelige på at en egenandel på sykefravær – slik det er både på uførhet, arbeidsledighet og andre helserelaterte ytelser – må til om vi skal få bukt med et problem som bare vokser og vokser.

- For mange virksomheter er korttidsfravær og «ut-og-inn-medarbeidere» en stor utfordring, med vaktlister som skal fylles og oppgaver som må skyves på. En undersøkelse HR Norge gjorde i høst, viste at belastningen på kolleger og ledere, var det største problemet for virksomhetene. Undersøkelsen viste også tydelig at det er det langvarige sykefraværet med diffuse og sammensatte lidelser som er mest utfordrende å håndtere for arbeidsgiver.

Samtidig er det langtidsfraværet som utgjør hovedvekten av fraværet.

- For offentlig sektor er vi enige om at vi går tom for folk før vi går tom for penger. I privat sektor ser nok mange annerledes på det. Uansett så sier det seg selv at vi må ha de folka vi har i jobb, sier Bolstad.