Arbeidsmarkedsmeldingen: - Som å kurrere lungebetennelse med paracet og kamferdrops

- Det regjeringen har lagt frem her i dag vil ikke løse virksomhetenes behov for kompetanse, og det vil ikke heller ikke gjøre at regjeringen når sine egne mål om å løfte sysselsettingsraten fra 80,5 til 82 prosent, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Mest skuffet er han over at regjeringens arbeidsmarkedsmelding ikke adresserer den største utfordringen av alle; sykefraværsordningen.

- Dette blir som å hoppe bukk over elefanten i rommet – og da skal man hoppe høyt. Sykefraværet er på sitt høyeste på 15 år. Ifølge SSB er det 10,6 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal. Verken virksomhetene, individet eller samfunnet har råd til at disse ikke bidrar inn i det norske arbeidslivet, sier Bolstad.

Skrote IA-avtalen?

Han er kritisk til at regjeringen nå ser ut til å hvile på at IA-avtalen skal reforhandles fra mandag, og er tydelig i sin sak: Vi bør skrote IA som avtale, og starte på scratch om ikke det kommer helt andre tiltak på bordet. Vi kan ikke holde på med en avtale, inn i evigheten som til de grader ikke leverer på målsetningene.

- Hvis det å få partene til å se på alle tiltak for å få ned sykefraværet er en gordisk knute bør Brenna gjøre som Alexander den Store – hugge den rett av, sier Bolstad.

Han påpeker at mange av tiltakene i IA er gode og bør videreføres, men at man ikke trenger en avtale for å til dette.

Tiden inne for å stramme inn sykelønnsordningen

HR Norge gjennomførte sammen med Kantar en arbeidslivsindeks blant 1000 respondenter i den norske befolkningen. Samtidig ble det gjort en lignende undersøkelse blant over 340 av HR Norges medlemsbedrifter.

Undersøkelsen viser at 42 prosent av arbeidstakerne og 40 prosent av arbeidsgiverne mener det er svært viktig eller viktig å stramme til sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet.

- Jeg tror både norske arbeidstakere og arbeidsgivere ser at vi ikke løser problemet med å gjøre mer av det samme. Norge har, ifølge OECD, verdens høyeste utgifter til sykefravær og uføretrygd. Og OECDs anbefaling er klink klar - år etter år: Gjør noe med sykelønnsordningen, sier Bolstad.

Vil ikke prioritere karensdag

For Bolstad er det ikke korttidsfraværet og karensdager som er løsningen.

- Jeg forstår at korttidsfraværet er utfordrende for noen, og at karensdag vil virke på dette, men det er ikke der hovedutfordringen ligger for arbeidslivet – det er langtidsfraværet og det som gjør at folk forsvinner ut av arbeidslivet for godt. Vi frykter en karensdag på korttidsfravær vil slå ut sosialt skjevt og ha flere ulemper enn fordeler, sier Bolstad.

Bolstad anerkjenner fullt ut at også korttidsfravær er et problem, særlig fordi det skaper behov for lederpådrag og belaster kollegaer – ofte mer enn det langtidsfravær gjør.

- Det er inn-og-ut, at kollegaer plutselig blir borte når arbeidsoppgaver skal løses og mangel på folk i vaktplan som tærer mange steder, og som krever fleksible rammebetingelser med innleie, midlertidighet og lignende for å kunne håndteres. Men hvis målet er å få ned sykefraværet totalt sett og ikke minst uførhet, er det i overgangsfasen når korttid blir til langtid, og videre utover det løpet, at vi bør kraftsamle innsatsen, sier Bolstad.

Det er ikke overraskende langtidsfravær ved kroniske eller langvarige sykdommer (54 prosent) og fravær som er legemeldt med mer diffuse plager som psykiske lidelser eller muskler og skjelettlidelser (66 prosent), som oppleves som mest utfordrende for norske arbeidsgivere, viser HR Norges undersøkelse.

Hyppig egenmeldt sykefravær (39 prosent) og hyppig legemeldt sykefravær (36 prosent) er også utfordrende for virksomhetene.

- For arbeidsgivere oppleves det vanskelig å legge til rette ved slikt fravær hvis man ikke oppnår en god kontakt med den sykemeldte og får innsikt i hva som er det egentlige problemet. For mange av disse ville det også vært bedre å stå i en jobb enn å falle utenfor. Derfor mener vi i HR Norge at legene i langt større grad bør benytte seg av gradert sykemelding, være mer tilgjengelig for dialog med arbeidsgiver og at legenes portvokterfunksjon må få en kritisk evaluering og strammes inn, sier Bolstad.

Lønnstilskudd er et positivt tiltak

HR Norge er glad for at arbeidsmarkedsmeldingen inneholder flere punkter med tiltak som vi også har argumentert for i møte med politikerne.

- Det er knallbra at regjeringen nå vil legge til rette for mer bruk av lønnstilskudd. Dette er viktig for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet og få flere av de som er utenfor inn i jobb. Forutsetningen for at dette skal fungere er at ordningen brukes svært målrettet, er stramt styrt og at man har kontrolltiltak som gjør at ikke virksomheter kan misbruke ordningen for å få tilskudd til folk de ellers ville hatt i jobb, sier Bolstad.

Minst like viktig som å ta inn de som har falt utenfor er det å stoppe folk i døra.

- Virksomhetene gjør i stor grad det som lønner seg for dem, og lønnstilskudd vil derfor være et intensiv som gjør at flere kan ta risikoen på å ansette dem som ligger i randsonen av arbeidslivet og ikke har en produktivitet som matcher lønnen de får.. At staten setter inn dette virkemidlet er viktig både for den enkelte og for samfunnet, sier Bolstad.