Regjeringen må ha gitt opp å få ned sykefraværet

Regjeringen fortsetter å være tydelig på at flere må i jobb og færre på trygd, og dette var også i fokus da finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem forslag til statsbudsjett for 2025. Men hvordan de skal løse den store utfordringen fremstår fortsatt veldig vagt. I stedet legger regjeringen inn en økning på 9,5 milliarder kroner til sykepenger og arbeidsavklaringspenger, som viser at de i beste fall har tro på en utflating av antall sykemeldte.

- Tiltak for å redusere sykefraværet er alt annet enn et usosialt budsjett. Det å få flere i jobb og færre på trygd er faktisk det stikk motsatte. Det brukes mer oljepenger, men det smøres litt tynt utover, og gir litt til veldig mange tiltak. Skal vi løse de store oppgavene, og få sykefraværet ned, så må dette prioriteres i budsjettet, sier Bolstad.

Må gjøres grep som gir effekt

Bare i 2025 forventer regjeringen en økning i sykepenger på 14,6 prosent sammenlignet med 2024. Finansministeren er tydelig ved fremleggelsen av budsjettet at det skal satses på å få flere i jobb og færre på trygd, i tråd med det regjeringen selv mener er ett av de viktigste tiltakene for et velfungerende velferdssamfunn fremover jamfør Perspektivmeldingen som kom i august, men hvordan de skal få til dette fremstår vagt.

Det er positivt at arbeidsminister Tonje Brenna i en pressemelding tydeliggjør at hun har forventninger til at en ny IA-avtale må gjøre noe med sykefraværet.

- Men det fremstår av statsbudsjettet som mye blir liggende og vente på forhandlingene av IA-avtalen, som regjering og partene nå er i gang med. Likevel hadde det vært på sin plass å i hvert fall se spor av ambisjoner om å få ned sykefraværet i statsbudsjettet for 2025. Det holder ikke bare med gode tanker rundt IA. Det må gjøres grep som gir effekt, sier Bolstad.

- Vi ser at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til NAV med 500 millioner kroner for å få flere i jobb og færre på trygd. Men dette er litt vagt. Vi skulle gjerne sett tydeligere prioritering på tiltak som vi vet fungerer, for eksempel varig lønnstilskudd, sier Bolstad.

Følger opp løsninger i Arbeidsmarkedsmeldingen

HR Norge er glad for at noen av løsningene i Arbeidsmarkedsmeldingen, som ble lagt frem 6. september, blir fulgt opp med konkrete bevilgninger.

Dette gjelder blant annet 30 millioner kroner til et arbeidsrettet ungdomsprogram, med inntektssikring uten at de unge må ha en diagnose, slik at de kan konsentrere seg om å komme i aktivitet. I tillegg bevilger regjeringen 75 millioner for å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen på NAV-kontorene. I Arbeidsmarkedsmeldingen ønsker blant annet regjeringen å sikre oppfølging av unge som havner på uføretrygd også etter det er innvilget, slik at det er større sjans for at disse kan komme tilbake i arbeidslivet etter en periode på uføretrygd.

Regjeringen gir også midler til varig tilrettelagte arbeidsplasser med 73,5 kroner. Det gir rom for rundt 500 nye plasser neste år.

I tillegg bevilger regjeringen 19,5 millioner kroner til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Å få flere seniorer til å stå lengre i arbeid er svært viktig for å dekke virksomhetenes behov for arbeidskraft i årene fremover.

Må satse mer på arbeidsmarkedsregionene

Regjeringen lover videre en større digital satsning. Dette er svært viktig både for å få flere i jobb, bruke kompetansen som finnes over hele landet, og øke produktiviteten.

Regjeringen foreslår å bevilge 2,3 milliarder kroner til digitaliseringstiltak i 2025. Det er en økning på 700 millioner fra i fjor. Blant tiltakene er 415,6 millioner kroner til utbygging av høyhastighetsbredbånd for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur.

- Dette er en veldig viktig del av det å få tatt i bruk kompetansen over hele landet, få attraktiv kompetanse på plass i virksomheter som ligger utenfor de største arbeidsmarkedsregionene våre og – som regjeringen er opptatt av – ta hele landet i bruk, sier Bolstad.

Regjeringen skal sette av 96,1 milliarder til samferdsel, men prioriteringene virker ikke å treffe helt slik at arbeidsmarkedsregionene kan utnytte kompetansen som finnes på best mulig måte. Når det kommer til den viktige infrastrukturen som binder arbeidsmarkedsregionene våre sammen er satsningen rett og slett for liten.

- Et godt og tilgjengelig flytilbud over hele landet vil komme noen av regionene til gode, særlig i nord. Men den viktige satsningen på skinnegående der hvor de virkelig store arbeidsmarkedsregionene må knyttes bedre sammen, savner jeg. Her haster det å ruste opp, og ikke bare flikke på «de vi har». NRK hadde en sak som viser at pendlertogene fra Drammen er 10 timer forsinket hver dag – dette er uholdbart og bortkastet bruk av viktig arbeidskraft, sier Bolstad.

Pengebruken bekymrer

Han er også bekymret over at regjeringen bruker mer oljepenger, uten at det er arbeidskraft til å løse oppgavene. Skal vi prioritere opp, må det derfor også prioriteres tilsvarende ned.

- Når det brukes for mye penger, samtidig som vi nesten ikke har ledige hender og hoder, er det med på å holde inflasjon og rentenivå på et unødvendig høyt nivå. Økte kostnader og for svak omstillingshastighet vil også svekke tilliten til norsk økonomi og svekke norsk valuta, som igjen gjør oss mindre attraktive for utenlandsk arbeidskraft. Det er alt i alt oppskriften på et vanskelig lønnsoppgjør, svekket krone, høyere rente, svekket konkurransekraft og økt arbeidsledighet på sikt, sier Bolstad.

Dette vil særlig gå ut over de som er unge i dag, de som skal etablere seg, inn på boligmarkedet, har bolig med høyt lån og høye renter.

HR Norge mener samtidig det er viktig å gi ros der det er fortjent. Blant annet innfrir regjeringen på lovnaden om å styrke omstilling og øke kompetansen i arbeidslivet ved å tilrettelegge for en ny låneordning i Lånekassen som skal dekke opp for tapt inntekt ved videreutdanning for voksne med behov for kompetansepåfyll.

I tillegg er HR Norge svært fornøyd med at den midlertidige arbeidsgiveravgiften nå fjernes for godt fra 1. januar 2025.

- Nå skal vi se ordentlig igjennom statsbudsjettet og se hvordan dette påvirker arbeidslivet som helhet til neste år, avslutter Bolstad.