– Stort klarere løftebrudd blir det ikke

Den midlertidige arbeidsgiveravgiften, som ble innført i fjor, skulle vare ett år. Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum la frem budsjettet fredag 6. oktober var dette endret til en «utfasing», og innslagspunktet ble økt fra 750.000 til 850.000 kroner.

– Dette er kompetansefiendtlig. Det er ikke mindre skatt selv om pengene tas ut som arbeidsgiveravgift. Kanskje ville flere reagert kraftigere dersom man hadde krevd inn denne skatten fra de legene, ingeniørene og etter hvert mange andre som tjener over 850.000 kroner. I stedet hentes pengene ut før arbeidstakerne ser dem på lønnsslippen, sier daglig leder i HR Norge, Even Bolstad.

Han mener denne avgiften er en snubletråd foran vårens lønnsoppgjør.

– Denne arbeidsgiveravgiften er økte lønnskostnader for virksomhetene. Dette vil skape et tøffere lønnsoppgjør til våren, og gi virksomhetene mindre rom for å øke lønningene. Ikke bare for dem med høy kompetanse, men for alle, sier Bolstad.

Vil hindre omstilling

Nettopp dette med evnen til å betale for kompetanse er noe som bekymrer Bolstad.

– Dette vil kapsle kompetansen inne i de bransjer som har høy lønnsevne i dag. Når vi har mer enn full sysselsetting i Norge legger dette et vått ullteppe over virksomheter som er under oppbygging eller har lav lønnsevne. Dette kan være virksomheter i det grønne skiftet og kommuner som sliter med å konkurrere om viktig arbeidskraft, for eksempel ingeniører, sier Bolstad.

Bolstad er også opptatt at man ikke bare kan telle et hode for et hode når det kommer til arbeidskraft.

– Arbeidsmarkedet er ikke ett marked, men mange mikro-markeder. Kompetansen det er behov for må dekkes. En arbeidsledig bygningsarbeider er ikke kvalifisert til å ta jobben som er ledig som kokk eller IT-ingeniør. Et annet problem er at “når hele landet skal tas i bruk” får vi mange steder små arbeidsregioner, som gjør at kompetansen bokses inne der folk bor, mens behovet kanskje er et helt annet sted, sier han.

Hvor skal de ta folka fra?

Regjeringen forventer en arbeidsledighet på 2,0 prosent til neste år, dette er en liten økning på 0,2 prosent.

– Jeg er bekymret over at jeg ikke ser noen tendenser i dette budsjettet som vil mobilisere arbeidskraft og skape nye næringer for fremtida, sier Bolstad.

Norge har nesten ikke arbeidsledighet, men har likevel en lavere andel av dem som er i alderen for å kunne jobbe i arbeid sammenlignet både hva vi har hatt tidligere her i landet og landene rundt oss. Da er utfordringen å mobilisere dem som av forskjellige årsaker står utenfor, stoppe dem som kan falle utenfor og gjøre det mindre attraktivt å velge pensjon fremfor å stå lengre i jobb.

– Det er bra at regjeringen styrker varig tilrettelagt arbeid. Men minst like viktig er det at regjeringen mobiliserer arbeidskraften; blant annet med å sørge for at ikke for mange ansatte glipper til tidlig pensjon, sykefravær og senere uførhet og deltidsarbeid. Nå hamrer man i vei med de verktøyene man allerede har, men bruker i liten grad resten av verktøykassen sier Bolstad.

Noen positive tendenser for arbeidslivet

Til tross for at budsjettet ifølge Bolstad ikke vil fremme omstilling i norsk arbeidsliv, er det noen lyspunkt. Blant annet billigere barnehage fremfor barnetrygd, som er en reell prioritering med betydning for arbeidslivet.

– Dette er et veldig godt tiltak for å mobilisere arbeidskraft, og dessuten noe som fremmer likestilling ved å holde flere flinke kvinner inne i arbeidslivet, sier han.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet, og dette er veldig gode tiltak som vi støtter.

– Det norske arbeidslivet er grunnleggende godt og velorganisert. At regjeringen styrker Arbeidstilsynet er viktig for å ta ut verstingene som ødelegger for de mange bra, er noe vi applauderer, sier Bolstad.

Bolstad var i forkant av budsjettet for at regjeringen skulle bruke for mye penger i årets budsjett.

– Det er større bekymring for prioriteringene i budsjettet enn pengebruken. Jeg må igjen trekke frem at de har brukt kompetanseskatten, eller videreføring av arbeidsgiveravgiften om du vil, for å skape balanse i budsjettet, sier Bolstad.