Vi må dra i bremsen

Nå ber han både fagforeningene, politikerne og virksomhetene om å ta situasjonen på alvor, og ikke gi mer i lønnsoppgjøret for enhver pris.

– Vi står overfor en situasjon der inflasjonen er betydelig høyere enn forventet, og utsiktene for rentekutt er usikre. Dette påvirker både bedrifter og husholdninger. Om vi ikke drar i bremsen nå er jeg redd dette kan gå skikkelig ille, sier Bolstad.

Dette sier han i forbindelse med at lønnsoppgjøret starter i dag, fredag.

– Jeg unner hver enkelt mer penger å rutte med, men hvis alle tenker på seg selv, både enkeltindivid, fagforeninger og virksomheter, så vil det slå kraftig tilbake på oss om kort tid, er jeg redd, sier Bolstad.

Må mane til fornuft

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har nylig justert opp anslaget for prisvekst til 2,7 prosent for 2025, hovedsakelig grunnet høyere matvarepriser enn forventet. Norges Bank signalisert at rentekuttene kan bli utsatt på grunn av vedvarende inflasjonspress. Samtidig har alle fagforeningene varslet forventninger om høy reallønnsvekst.

– Tidligere LO leder Yngve Haagensen, var flink til å appellere til «Den kollektive fornuft» når det trengtes. Nå er vi i en slik situasjon, sier Bolstad.

Mer lønn kan gi økt arbeidsledighet og inflasjon

Moderasjon i lønnsoppgjøret er verken det norske lønnsmottakere vil høre, fagforeningene vil godta, eller det som vil gi politikerne den goodwillen de trenger inn mot en valgkamp. Bolstad frykter derfor vi vil få et lønnsoppgjør som gir kortvarig lykke og økt kjøpekraft - før det smeller.

– Hvis vi får en generell lønnsvekst opp mot forventningene som nå er bygget opp, er jeg redd det kan gå riktig ille. Et romslig lønnsoppgjør blir som å “pisse i buksa for å holde seg varm” – det kommer til å bli kaldt om kort tid. Får vi et for raust oppgjør, i parallell med et ekspansivt statsbudsjett, så stiger inflasjonen før arbeidsplassene ryker og arbeidsledigheten skyter fart. Hvis da ikke sentralbanksjefen drar hardt i nødbremsen, som hun er forpliktet til å gjøre. Da blir de fleste av oss sittende igjen med mindre, sier Bolstad.

Krevende fase for økonomien

Norge går i flere hastigheter og er ualminnelig delt. Kommunene er forgjeldet, og høyere rente vil slå inn som en slegge i en allerede presset kommuneøkonomi. Byggenæringen har hatt det tøft lenge, og om ikke de kommer på fote igjen vil de miste enda flere flinke folk og evne til å levere rundt neste sving når etterspørselen tar seg opp igjen.

Finans og olje- og gass er to næringer som har betydelig lønnsevne, og som i realiteten kan plukke ansatte fra andre sektorer og bransjer litt som de vil. Nå vokser behovet også i forsvarsindustrien og IKT, som også tjener godt med penger.

– Til tross for forventninger om reallønnsvekst etter flere år med presset økonomi, må det tas høyde for at norsk økonomi er inne i en krevende fase. Hvis lønnsveksten blir for høy, risikerer man å forsterke inflasjonspresset og svekke den økonomiske balansen ytterligere, sier Bolstad.

Et forsterke inflasjonspress kan påvirke rentebanen negativt.

–, Det er viktig å finne en balanse som ivaretar både konkurranseevnen til hele det norske næringslivet og kjøpekraften til arbeidstakerne, sier Bolstad.

Et for godt lønnsoppgjør vil nemlig ramme de som trenger økt kjøpekraft mest; unge i etableringsfasen, eldre som trenger omsorg og som ikke får de omsorgstjenestene de fortjener i gjeldstyngede kommuner, og andre som av forskjellige grunner henger litt i randsonen av arbeidsmarkedet.

– Det er alltid de svakeste som taper i en slik situasjon. Jeg forstår at mange har høye forventninger etter noen år med reallønnsnedgang, men det er avgjørende at vi tilpasser oss det som lønner seg på sikt, og for flere enn de virksomhetene som nå går best. Å dra i bremsen nå vil kunne gi et mer bærekraftig grunnlag for lønnsvekst på sikt, og en mer stabil og bærekraftig økonomi fremover, avslutter Bolstad.