En god nøkkel til sykefraværsoppfølging
På Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter i Sandefjord kommune slet de i flere år med høyt sykefravær. På en av avdelingene toppet det seg i juli 2019. Dette resulterte i en snuoperasjon og gjennom et godt samarbeid med NAV og ved innføring av øvrige tiltak, har sykefraværet falt med over 30 prosent.
På konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø som går 8. mars i Oslo og live stream kan du høre Kristin Thorsen fortelle hvilke tiltak Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter i Sandefjord kommune iverksatte for å reduserte sykefraværet.
- Hva var årsaken til at dere slet med høyt sykefravær?
- Stort lederspenn førte til for lite tid sykefraværsoppfølging over lengre tid. Dårlig arbeidsmiljø og mange ansatte med diffuse lidelser av ulike slag. Flere ansatte som trengte å bli sett og få tilgang systematisk sykefraværsoppfølging, sier Kristin Thorsen.
- Dere gikk igjennom en snuoperasjon. Hvordan kom dere i gang med denne?
- Jeg startet som avdelingsleder våren 2019 etter en omorganisering av Kamfjordhjemmet bo – og behandlingssenter. Det gikk fra å være to enhetsledere til å bli fire avdelingsledere, som leder hver sin avdeling, og en enhetsleder som har ansvar for avdelingslederne og nattevaktsgruppa.
- Sykefraværsoppfølgingen startet jeg i samarbeid med bedriftshelsetjenesten og en representant fra Org HR i kommunen våren 2019, dette varte fram til høsten 2019. I januar 2020 skulle det startet opp et prosjekt for hele kommunalområdet - helse sosial og omsorg. Dette ble ikke iverksatt likevel på grunn av Corona.
Vi hadde allerede startet opp med dette arbeidet på Kamfjordhjemmet og fortsatte derfor i tråd med intensjonene fra prosjektarbeidet.
Så vi fortsatte sykefraværsoppfølgingen i samarbeid med en kontaktperson fra NAV som skulle følge opp hele Kamfjordhjemmet, samt gi støtte og veiledning til alle lederne. Fokuset var - hva skal til for at du kan komme tilbake på jobb til tross for sykdommen (funksjonskartlegging).
- Senere i 2020 meldte vi oss til å være deltagere i IA bransjeprogram for sykehjem – en bra dag på jobb. Et forebyggende tiltak. Vår kontaktperson i NAV arbeidslivsenter spurte om vi ønsket å delta og alle lederne melde seg på. I tillegg til sykefraværsoppfølgingen vi hadde med NAV fra før, fikk vi også tilbud om kurs i metodearbeid, sier Thorsen.
- Hvordan ble arbeidet med å redusere sykefraværet mottatt av de ansatte?
- Det ble litt støy og mye snakk i starten. Kontaktpersonen fra NAV deltok på personalmøter hvor vi informerte om hva oppfølgingen gikk ut på og hvorfor. Alle ansatte på hele huset ble informert.
Vi har også jobbet med å styrke HMS gruppene våre gjennom et rolleforståelseskurs vi fikk i forbindelse med deltagelsen i IA – Bransjeprogram. Dette har vært viktig for arbeidet. At alle tre parter har viktige roller å spille i utviklingen av arbeidsmiljøet og for å skape forståelse for viktigheten av sykefraværsoppfølging og forebygging av sykefravær, avslutter Kristin Thorsen.
På konferansen får du høre mer om:
- Hva har vært nøkkelkriterier for å lykkes med trepartssamarbeidet?
- Hvordan har de jobbet på både kollektivt- og individuelt nivå?
- Andre suksesskriter og fallgruver
Kristin Thorsen er avdelingsleder i Sandefjord, først som avdelingsleder for en avlastningsbolig for personer med funksjonsnedsettelser fra 2009 og deretter som avdelingsleder 1 CD ved Kamfjordhjemmet bo – og behandlingssenter fra 2019. Som leder har Thorsen fokus på å arbeide systematisk med sykefraværsoppfølging, personaloppfølging og å ha fokus på kvalitetsforbedringer. Kristin Thorsen har tro på å jobbe strukturert sammen med ansatte for å skape gode arbeidsprosesser og utvikling av godt arbeidsmiljø. Hun er utdannet vernepleier.
Er du ikke medlem?
Som medlem får du prisfordel ved deltakelse på konferanser. Ta en titt på alle medlemsfordelene her
Flere artikler
