Wellbeing og åpenhet for et bedre arbeidsmiljø

Silje Løkeng er Head of Wellbeing i TechnipFMC, med ansvar for ansattes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, inkludering i den hybride hverdagen, og hjemmekontorløsninger. Hun kommer til konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø 2023 som går i Oslo og live stream 8. mars.

Viktig med åpenhet

Silje har en sterk historie å fortelle. Hun fikk nemlig selv livet snudd opp ned når kreften rammet henne hardt. Hun har også valgt å snu erfaringen til noe vi kan dra nytte av i dag. Noe vi kan bruke til bedre samhold, tillit, og åpenhet for å komme oss gjennom de vanskelige livsfasene. Ikke minst handler det om inkludering i arbeidslivet.

Løkeng har veiledet i mange år på sykefravær og HMS. Det kan skje overveldende, livsforandrende erfaringer med oss alle, enten vi er leder eller ansatt. Åpenhet kan bidra til en aksept av vanskelige perioder i livet.

– Å stå i det selv er en rik erfaring å ha med seg. Alle kan oppleve krevende livssituasjoner. Jeg tror at det er viktig å huske på at livet består av oppturer og nedturer. Vi er alle bare mennesker. Vi er ikke alltid i flytsonen og ting er ikke alltid stabilt. Da blir det ekstra viktig at vi står sammen og hjelper hverandre. Vi er sterkere sammen.

Silje er fortsatt i en rehabiliteringsfase, men med tiden til hjelp og mye sosial støtte som hun er takknemlig for, drar hun nytte av å se de vanskelige erfaringene i et nytt lys.

– Nå har jeg en annen dybde i arbeidet gjennom de erfaringene jeg har gått gjennom. Jeg har holdt en del foredrag til de som jobber med HR. Da prøver jeg å si at det er viktig å tenke på dette med sårbarhet som en «superpower». Når du viser deg sårbar brytes det ned barrierer og vi bygger tillit. Vi føler oss tryggere når vi kommer nærmere hverandre. Enhver innenfor sin komfortsone selvsagt. Å dele historier er viktig for åpenhet.

– Dette med åpenhet og raushet bidrar til en dypere forståelse av hva folk står i. Alle endringer tar tid. Og å ta stegene tilbake til en ny normal er krevende, men viktig for både individet og organisasjonen. Det handler om å se menneskene. Se individet og hva som skal til for å optimalisere hverdagen. Vi kan ikke bare kreve av ansatte, vi må også kunne gi.

Ha et forebyggende perspektiv

– Er man i flytsonen og har det bra kan man levere mye, men livet treffer oss alle på ett eller annet tidspunkt. Da er det viktig å ikke vente til problemene blir store, men å ta tak i utfordringene så tidlig som mulig. Vi oppfordrer ansatte til å be om hjelp. Uansett hva utfordringen er. Om det er fysisk eller mentalt, så ønsker vi å kunne få muligheten til å bidra med de virkemidlene vi har for å gjøre tilværelsen lettere for den ansatte.

– Pandemien gjorde at vi kom i en sårbar situasjon og ble kjent med oss selv og hverandre på en ny måte. Vi fikk nye perspektiver på dette med verdier. I vanskelige tider er det de nære ting som betyr mest. Sårbarheten kan være krevende å håndtere alene. Derfor må vi samarbeide om løsninger. Det er ulike livshendelser som kan inntreffe som gjør at vi mennesker kommer ut av balanse.

– Når det for eksempel skjer samlivsbrudd, dødsfall i nær relasjon eller alvorlig sykdom når man allerede er på kanten av hva man klarer, så kan det bli for mye for den enkelte. Da må vi stå klar med støtteapparat og struktur, klare til å ta imot de utfordringene individet står i og veilede igjennom så godt som vi kan.

– Hjemmekontoret var på mange måter en gave til mange syke som går hjemme, men ønsker å arbeide. Da jeg var ferdig med behandlingen hadde jeg for dårlig immunforsvar til å møte opp på kontoret, men det å ha hjemmekontor ble løsningen.

– Jeg har sett hvor viktig det er å ha folk rundt seg som bidrar. Sånn må vi ha det på jobben også. Min erfaring er at om vi har en åpen, inkluderende og støttende kultur, hjelper vi hverandre til å se muligheter fremfor begrensninger. Tillitsvalgte og verneombud gjør en fremragende jobb på dette området, sier Løkeng.

Systematisk oppfølgning av arbeidsmiljøet

– Wellbeing er broen mellom HMS og HR. Jeg jobber med alt fra risikokartlegging til gjennomføring av risikoreduserende tiltak. Vi drar HMS inn i HR, og vurderer de fysiske og psykososiale risikofaktorene. Risikofaktorene kartlegges, og så settes det inn tiltak der det er behov. Det kan være ergonomiske utfordringer, men også det som angår det psykososiale miljøet, åpenhet, og kommunikasjon om velferd.

– Det å bruke risikokartlegging som verktøy for å kartlegge arbeidsmiljøet er kanskje ikke så vanlig i et HR-perspektiv, men HMS kan være en viktig støttespiller og bidragsyter. Når man kartlegger arbeidsmiljøet på en årlig og systematisk måte, har man ikke bare dokumentasjonen på plass, man sikrer seg involvering fra tillitsvalgte og verneombud så tiltakene er relevante og nyttige for våre ansatte. Når det skjer justeringer i organisasjonen så har man god oversikt til å kunne sette inn ytterligere risikoreduserende tiltak.

– Vi ser på hva som gjør at ansatte trives og ser til at de har god oppfølgning. En til en samtaler er viktige prioriteringer for lederne. Vi har et nettverk og team som jobber sammen for å optimalisere arbeidsmiljøet på hver lokasjon. I vår sektor handler det om sikkerheten til ansatte hele veien. Vi ønsker å ivareta både god fysisk og mental helse. Det starter med rekrutteringen og følger ansatte hele veien gjennom organisasjonen. Vi bidrar til åpenhet og oppfordrer ansatte til å si fra når det er noe. Om det er privat eller et jobbproblem spiller ingen rolle. Hvis vi kan bidra så legger vi til rette for at ansatte skal ha det bra, avslutter Løkeng.

På konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø 2023 8. mars i Oslo og live stream fortalte Silje Løkeng mer om:

• Hvordan har Siljes personlige reise vært en styrke i hennes profesjonelle verden?
• Hva inngår i Wellbeing-området og hvordan skiller det seg fra HMS?
• Hvordan har de utviklet kompetansen for å bli bedre på mangfold og inkludering?
• Konkrete råd og tips for å komme i gang med arbeidet rundt wellbeing, fra små til store virksomheter