Et nytt perspektiv på narsissisme

Espen Skorstad, CEO i Fairsight mener dette er en fremstilling det er grunn til å sette spørsmålstegn ved. I stedet må vi spørre: Når er narsissisme skadelig, og når er det ikke skadelig? Ja, til og med: Når er narsissisme konstruktivt? Først da kan vi ta et oppgjør med de skadelige sidene av personlighetstrekket, og lettere dra fordel av de positive. I boken "Den fabelaktige narsissisten" tilbyr Skorstad et nytt blikk på vår tids store moteord, og forklarer hvordan de selvopptatte, ikke bare volder skade på omgivelsene sine, men flytter verden framover.

- Hva er forskjellen på en narsissist og en psykopat?

- Godt spørsmål! Det er nemlig mye likt, men også en hel del forskjeller, sier Skorstad. Om vi tar narsissisme først, så er det en kombinasjon av flere kjennetegn, herunder opplevelsen av å kjenne seg unik, spesiell og bedre enn andre. Ofte kjenner disse på et behov for å skryte mye av egne prestasjoner, ting de eier eller folk de omgås. Fordi de betrakter seg selv som bedre enn andre, vil de også være opptatt av rivalisering, det vil si at de har en egen type konkurransementalitet. Dersom de ikke automatisk får den beundring og oppmerksomhet de selv mener de fortjener, kan de forsøke å få denne på annet vis, for eksempel gjennom skryting eller å vise seg frem på et eller annet vis.

Det er verdt å legge merke til at narsissisme til en viss grad er kontekstuelt. Det er lettere å leve som narsissist om man er rik eller har makt.

- Bare se for deg Gunnar på 47 år som jobber som sosionom i en liten norsk kommune, Vestby. Se for deg at Gunnar skal feire åpningen av et nytt kontor på jobben. Markeringen av begivenheten starter med at Gunnar heises ned fra taket i en discokule, iført en kritthvit dress, mens han roper «Vestbyyyyy! Vestbyyyyy! Hører dere meg, Vestbyyyy!», til stor jubel fra publikum. Om vi hadde sett noe slikt på ordentlig, hadde vi lurt på om Gunnar var riv ruskende gal. Likevel var det nettopp dette Petter Stordalen gjorde da han åpnet et nytt hotell i Gøteborg i 2012. Eventbyrået hadde sørget for at Stordalen ble heist ned fra taket foran flere hundre ansatte, mens han ropte «Gøteborg! Gøteborg! Hører dere meg Gøteborg!». Dette handler om kontekst: Det som fungerer for Stordalen, fungerer ikke for Gunnar.

- Samtidig er det interessant å merke seg at enkelte narsissister har lav empati, men at det ikke gjelder alle. Og da er vi straks inne på en av forskjellene mellom narsissisme og psykopati. Psykopater har nærmest per definisjon lav empati. I alle fall er det et av de mest sentrale kriteriene. I tillegg har de ofte høy impulsivitet og sjeldent, eller aldri, dårlig samvittighet. Det betyr at dersom de har utført en kriminell handling, så vil de føle mindre skyld enn det andre normalt ville gjort. Men i motsetning til narsissisten, har ikke psykopater det samme behovet for å bli likt.

- Når det gjelder narsissisme og psykopati, så trenger ikke det ene utelukke det andre. På samme måte som man både kan være forkjølet og ha brukket et bein, kan man være både narsissistisk og psykopatisk. Et kjent eksempel på en person som har begge deler, er Ubåt-Madsen, mannen som tok livet av den svenske journalisten Kim Wall. Han var ekstremt opptatt av å bli beundret av andre, samtidig som han hadde klare psykopatiske trekk, ekstrem vold i seg og lite skyldfølelse, sier Skorstad.

- Er narsissisme bare skadelig eller kan det være konstruktivt også?

- Det er et godt spørsmål, og svaret på det er helt enkelt «ja, begge deler», sier Skorstad. I all hovedsak så er narsissisme forbundet med dysfunksjonelle sider. Samtidig kan faktisk narsissisme være høyst funksjonelt, men dette drukner dessverre i all demoniseringen. Narsissisme har blitt noe vi elsker å hate, det har blitt den «nye psykopaten». Det er knapt noen som klarer å prate om narsissisme med innestemme og det er synd.

Narsissisme kan både ha funksjonelle og dysfunksjonelle sider. Dette er noe av det viktigste budskapet jeg har i min nye bok. At det finnes nyanser her og at det sjeldent er sort-hvitt.

- En av disse positive egenskapene kan for eksempel være ambisjonsnivå. Fordi nettopp høye ambisjoner er et kjennetegn ved narsissisme, så vil mange idrettsutøvere, politikere, musikere og ledere ha narsissistiske trekk. Faktisk kan det være sunt med en viss porsjon narsissisme.
Dette henger sammen med at disse personene har et ønske om å nå langt, å bli best. En ekspert på dette området, Professor i psykiatri Sigmund Karterud, henviste nylig til løperen Jakob Ingebrigtsen. Han bestemte seg tidlig i ungdommen for å bli best i verden. Det har han klart, uten at det tilsynelatende har «gått ham til hodet», sier Skorstad.

- Hvilken relevans har dette for HR?

- Det er relevant, fordi de fleste mennesker ofte har både en tiltalende og en del mindre tiltalende sider. Svært få mennesker er enten «bra» hele tiden, eller «dårlig» hele tiden. Derfor skal vi være litt forsiktige med å plassere folk i bås. Forfatteren Mark Twain uttalte: «Man is like the moon. We all have a dark side». Det er en formulering jeg liker, fordi den får frem at vi alle har både gode og dårlige egenskaper sier Skorstad.

Et slikt perspektiv er viktig når en skal jobbe med lederutvikling eller rekruttering.

- Dessverre tror jeg mange innen HR vegrer seg litt for å ta i dette med vanskelig personlighet. Men er det egentlig så farlig? Jeg tror det viktigste er at vi behandler hverandre med respekt, enten det gjelder en 1:1 samtale, eller en mulig ansettelse.

I Fairsight arbeider de med et verktøy, som foreløpig har arbeidstittelen «Blindspots», der vi ønsker å hjelpe HR med «touching the untouchable», slik at de kan finne en respektfull måte å både identifisere og snakke om disse temaene på.

- Denne testen vil være uvurderlig når en skal identifisere risiko hos lederkandidater i rekruttering, eller ha dyptgående samtaler med toppledere i coaching. Hva er det ved denne personligheten som gjør at du vil lykkes i denne jobben? Og hvilke sider ved personligheten er det som innebærer en risiko, gitt at du havner under stort press? spør Skorstad

- Hvordan kan man som ansatt håndtere en kollega eller i verste fall en leder som er narsissist?

- Det kommer helt an på hva slags type narsissisme vi snakker om. For det første om det er en mild eller alvorlig narsissisme, og dernest hvilke aspekter ved narsissisme vi egentlig snakker om. Men om jeg legger til grunn at det er destruktiv utgave, preget av lav empati og utnyttelse av andre, så kan det være en fordel å holde avstand. Med mindre man har lederansvar for vedkommende, så klart. Da er man pålagt et ansvar, som gjør at personen ikke skader andre, organisasjonen, eierne - eller for den saks skyld, seg selv.

- Dersom man for eksempel sitter i et styre eller har lederansvar for en leder med alvorlig narsissisme, så må man vurdere hva slags oppgaver personen er i stand til å gjøre og ikke. I visse situasjoner kan det være aktuelt å koble personen fra personalansvar, for å redusere skadeomfang. I andre situasjoner, kan det være aktuelt å oppfordre personen til å søke ekstern hjelp. Dette gjelder imidlertid bare i tilfeller ved alvorlig narsissisme, dessuten er det ikke alltid det fungerer.

Et ytterst interessant aspekt ved narsissisme, er nemlig at narsissisten sjeldent selv erkjenner at han utgjør et problem. Det er i første andre som opplever dette, altså personer som til daglig omgås personen, slik som kolleger, kunder eller familie.

- En person med alvorlig narsissisme opplever sjeldent selv et eget lidelsestrykk - og oppsøker sjeldent terapi på egen hånd. Men det hender derimot at de gjør det dersom noe står på spill, for eksempel faren for å miste en jobb. I coaching vil alliansen til narsissisten være helt kritisk. Og coachingen må legges opp på en måte, der det er tydelig at man vil spille på lag med narsissisten, at man tydeliggjør at man vil hjelpe narsissisten med å bli bedre.

- Å få narsissisten til å forstå at økt empati er til narsissistens eget beste, kan for eksempel være et godt utgangspunkt. Dersom økt empati kan kobles til noe som motiverer narsissisten, eksempelvis det å beholde jobben, få en lederstilling eller vekke beundring hos kolleger, kan det virke mobiliserende.

Nyttige spørsmål kan være: «Hva tror du vil skje, dersom du lytter mer til de ansatte når de tar opp problemer?». «Hvordan vil kollegene dine reagere, dersom du gir de mer anerkjennelse for prosjektet?» «Hvordan vil kollegaen din reagere, dersom du spør han hvordan han faktisk har det?».

- Det er godt dokumentert at narsissister er i stand til å opptre mer empatisk i møter med personer med høy status, at de er mer villige til å stille opp i frivillighetsarbeid, dersom det er karrierefremmende, og om den «gode handlingen» er synlige for andre, sier Skorstad.

- Kan det være grunn til varsling om man opplever narsissisme som ødelegger arbeidsmiljøet?

- Ja. Uten tvil, avslutter Espen Skorstad.