Kvinnehelse og sykefravær: Hva betyr kvinners helse for deltakelse i arbeidslivet?

Norge har en vedvarende kjønnsforskjell i sykefravær, hvor kvinner har nesten dobbelt så høyt sykefravær som menn. Kvinner har flere roller på hjemmebane, og de jobber i yrker som har andre arbeidsmiljøbelastninger. Kvinner og menn har også ulike kropper - men vi har lite kunnskap om hva de biologiske kjønnsforskjellene betyr for kjønnsforskjellen i sykefravær.

Marianne Gjellestad, folkehelserådgiver, universitetslektor og forsker kommer til konferansen Sykefravær og arbeidsmiljø 2025. Der vil hun blant annet se nærmere på hvordan vi kan legge til rette for et mer helsebringende arbeidsliv for kvinner.

- Mange er opptatt av kvinners høye sykefravær, men man har i den sammenhengen ikke vært like interessert i kvinners helse. Man har sett på andre årsaker til sykefraværet, og da mister man en veldig viktig brikke i arbeidet med å redusere sykefraværet, sier Gjellestad.

Tre hovedårsaker til sykefraværsforskjeller

Gjellestad trekker frem tre hovedfaktorer som forklaring på hvorfor kvinner har et høyere sykefravær enn menn:

Doble byrder og ulike roller: - Kvinner har flere roller enn menn. De tar mer ansvar for familie og hjem, og er ofte "prosjektledere" i familien, i tillegg til at de har pårørendeoppgaver, forklarer hun.

Ulikt arbeidsmiljø: - Kvinner jobber i yrker med andre typer belastninger enn menn. Mens HMS-tiltak historisk sett har vært tilpasset industriarbeidsplasser, tar de i liten grad høyde for psykososiale belastninger, som emosjonelle krav eller vold og trusler, som mange kvinner utsettes for i sine yrker, sier hun videre.

Kvinners helse er annerledes enn menns helse: - Vi vet for lite om kvinners helse og hvordan den påvirker arbeidsdeltakelse. En offentlig utredning fra 2023 viste at kvinners helse har blitt nedprioritert, både når det gjelder helsetjenester og forskning, sier Gjellestad.

Arbeidsgivere må ta grep

Sykefravær og frafall er store utfordringer i flere kvinnedominerte yrker, og Gjellestad mener arbeidsgivere har mye å hente på å ta kvinners helse mer på alvor, og inkludere kvinnehelse i sin personalpolitikk.

- Vi vet at vi kommer til å mangle arbeidskraft i fremtiden, og da bør arbeidsgivere legge til rette for at ansatte kan stå i jobb over tid. En systematisk måte å gjøre dette på er å inkludere kvinners livsfaser og helse i livsfasepolitikken, sier hun.

Hun påpeker at dette må gjøres i samråd med partene i arbeidslivet, også lokalt, og at det kreves økt kunnskap om kvinnehelse.

– Strukturelle tiltak er viktige. Det handler om å normalisere helseutfordringer uten å bagatellisere dem. Vi må gjøre det enklere for kvinner å kombinere arbeidsliv med livets ulike faser, avslutter hun.

Gjellestad håper ikke manglende fokus på kvinnehelse vil føre til rekrutteringsutfordringer i enkelte yrker.

– Men vi vet at Norge står overfor en fremtid med mangel på arbeidskraft. Derfor vil det å tilrettelegge for kvinners helse og livssituasjon være en strategi for å tiltrekke seg og beholde dyktige ansatte.

Diskusjon på årets konferanse

Temaet vil være sentralt under årets Sykefravær- og arbeidsmiljøkonferansen, der Gjellestad er en av foredragsholderne.

- Denne konferansen gir en viktig arena for å dele erfaringer, øke kunnskap og sette temaet på agendaen. Mange arbeidsgivere kan gjøre mye for å forbedre arbeidsmiljøet for kvinner, men det krever at vi får mer kunnskap og ser på nye måter å organisere arbeidet på, sier hun.