Sykefravær og arbeidsmiljøkonferansen 2025 – fokus på nærvær

Det høye sykefraværet kommer med store kostnader, både økonomisk og sosialt. Regjeringens Perspektivmelding fastslår at en av hovedutfordringene for norsk økonomi de kommende årene er kampen om arbeidskraften. Mer enn noen gang før er det derfor viktig å mobilisere og ta i bruk arbeidskraftreserven, og sikre at de som per i dag står utenfor arbeidslivet, men har en kapasitet til å jobbe, kommer i jobb.

Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet, et mål om å redusere sykefraværet og forebygge frafall fra arbeidslivet. For å få til dette må fokus være på hva som kan skape mer bærekraftige og inkluderende arbeidsplasser.

Forhindre langtidsfravær og slutte å snakke om skyld

Arbeidsgivere må gjøre det man kan for å fange opp de medarbeidere som står i fare for å bli langtidssykemeldt. Som Marit Hermansen, sjefslege i NAV, understreket er det en stor fare for at medarbeidere som har vært sykemeldt i ett år går over på arbeidsavklaringspenger (AAP) og deretter uførhet og blir varig stående utenfor arbeidsliv, som både får store økonomiske og sosiale konsekvenser for den enkelte - og samfunnet. Marit Hermansen synes at debatten rundt det høye sykefraværet i Norge har vært ganske god og nyansert, og at det er viktig framover å unngå å snakke om skyld. I arbeidet med sykefravær er det fem parter som alle må bidra:

1. Stortinget må bestemme lovene, og etter ny IA avtale er det der beslutningen om sykelønnsordningen nå ligger (hvis noen tør å ta i det).
2. Arbeidsgiver må ha dialog med sykemeldt, følge opp og tilrettelegge, og jobbe med arbeidsmiljø og ledelse
3. Arbeidstaker har en medvirkningsplikt som bør brukes.
4. Lege bør tenke arbeid før sykmelding​, og i større grad bruke gradert før full sykmelding, og funksjonsvurdering som muliggjør aktivitet
5. NAV kan bli enda bedre på oppfølging til riktig tid – med arbeid i sikte​, og på å tilby digitale tjenester til informasjonsutveksling mellom partene.

Forskningen sier…

Å jobbe data og kunnskapsbasert er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med jobbnærvær. Eirik Degerud fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viste til at det som påvirker medarbeideres psykiske helse mest negativt, er jobb-usikkerhet og nedbemanning, opplevelse av lav jobbkontroll og høye jobbkrav og høye emosjonelle krav i jobben. Det viktigste man kan gjøre før sykefravær oppstår, når jobbhverdagen inneholder disse elementene som tærer på medarbeideres psyke, er å ha en ledelse som opptrer støttende, er rettferdig og som oppmuntrer medarbeidere til å ta ansvar og ta del i beslutninger.

I lys av at psykisk uhelse er blitt en voksende utfordring understreket psykolog, Benedicte Langseth-Eide​, at vi er gode på og vet hvordan arbeidsmiljø påvirker fysisk helse, og er derfor utrustet med verneutstyr. Men vi er dårlig rustet i møte med det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø og hvordan det påvirker psykisk helse. For å identifisere «verneutstyr» for den psykiske helsen må vi starte med å tilegne oss kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø og psykisk helse/uhelse, og forståelse for sammenhenger. Da har man lagt et grunnlag før psykisk uhelse oppstår, og også bedre rustet til å håndtere når/hvis psykisk uhelse oppstår.

I april kom kvinnearbeidshelseutvalgets helhetlige kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse, NOUen Kvinners arbeidshelse. Her fastslås det at kostnader på 59 milliarder knyttes til kvinners frafall og fravær fra arbeidslivet. Arbeidslivet er altså i aller høyeste grad tjent med økt kunnskap om kvinners helse i arbeidslivet. Marianne Gjellestad som har forsket på betydningen av kvinners helse for deltakelse i arbeidslivet hadde en tiltaksønskeliste.

• Inkludere kvinnehelse og kvinners livsfaser i lovpålagt HMS-opplæring av ledere, verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg
• Utarbeide en gjennomgående livsfasepolitikk​ for kvinners livsfaser
• Systematisk arbeid med kvinners arbeidsmiljø, altså arbeidsmiljø i kvinnedominerte yrker

«Jeg jobber ikke med sykefravær»

- Jeg jobber ikke med sykefravær i det hele tatt», sa Stine Nordby som er leder for hjemmetjenesten i Rauma kommune.

Under hennes ledelse er sykefraværet redusert fra 22 prosent til under fem prosent, de har ingen som er sykemeldt 100 prosent, og de eliminerte bruken av vikarer. I stedet for å jobbe med sykefravær har Stine jobbet svært systematisk og strukturert med de elementene som man vet skaper en helsefremmende arbeidsplass:

• Autonomi og anerkjennelse
• Myndiggjøring og la medarbeidere ta ansvar og være med på beslutninger
• Støttende, rettferdig ledelse
• Samarbeid og fellesskap
• Kompetanseutvikling
• Forbedringskultur

- Hvis arbeidsplassen oppleves som helsefremmende, da har folk lyst til å være der selv om de ikke føler seg 100 prosent. Da har man lykkes som leder, fastslo Nordby.

Og nettopp det at man ikke jobber med sykefravær, men med de tingene som har effekt på medarbeideres nærvær og ønske om å gå på jobb, var gjennomgående for casene som ble presentert på Sykefravær og arbeidsmiljø konferansen.

For NAV Vestland var det at lederne faktisk la mer tid på ledelse nøkkelen til å skape psykologisk trygghet, og effekten var redusert sykefravær. For Ahus har data og analyseverktøy for å identifisere utfordringer og iverksette målrettede aktiviteter, som forebygger sykefravær i de ulike avdelingene og enhetene. Utfordringene var ikke de samme, så det er ikke slik at «one size fits all» når man iverksetter tiltak. Advokatfirmaet Brækhus går mot strømmen og har staket ut en ny vei for advokatbransjen; People first strategy». De har en ambisiøs ambisjon om å gi medarbeiderne «den beste arbeidsdagen i hele arbeidslivet». Motivasjonen er selvfølgelig ikke bare at medarbeidere skal ha det bra, men firmaets leder, Atle H Carlsen, tror også at en helsefremmende arbeidsplass er lønnsom. Medarbeidere blir lenger, flere søker seg til firmaet, fraværet reduseres og klienter gir positive tilbakemeldinger på medarbeidernes innsats sikrer gjenkjøp.

Sagt om konferansen

«Å sitte sammen på småbord var fint. Det var lett å komme i kontakt med andre.»

«Det var en rød tråd i det hele med varierende innfallsvinkler som jeg synes var spesielt bra».

«Variasjonen i innleggene og at det var hentet inn foredragsholdere som både ga ett innblikk i det store bildet, og foredragsholdere som ga konkrete tips/råd. Nydelig med en hjerneforsker som avslutter dagen»