Hva har vi lært av en av Norges mest omtalte varslingssaker?
I tiden etter Monika-saken, der en 8 år gammel jente ble funnet død, har politiet og arbeidsrettsmiljøet i politiet brukt mye tid på å styrke arbeidet med håndtering av varsler. Hva kan HR lære av denne saken og hvordan behandles slike saker på en god måte?
Frode Aarum, leder politiets overordnede arbeidsgiverfunksjon og Tonje Hermann, teamleder varsling og individuell arbeidsrett jobber begge i Politidirektoratet. De kommer til HR-konferansen for offentlig sektor for å snakke om hva de har lært av den såkalte Monica-saken, som er en av landets mest omtalte varslingssaker, og politiets erfaring med slike saker.
Monika-saken
- Kan du gi oss en kort oppsummering av Monika saken og hva som ble varslet?
Monika-saken var en svært alvorlig og tragisk sak. Saken var mye omtalt i media og i hele norsk arbeidsliv.
En 8 år gammel jente ble funnet død og politiet konkluderte først med selvdrap. En etterforsker sa ifra om feil i etterforskningen uten å bli hørt. Til slutt nådde han frem med sin varsling og ny etterforskning ble igangsatt. Dette førte til at mors tidligere samboer ble dømt for drap.
- En ekstern granskningsrapport konkluderte med flere feil fra politiledelsens side i håndtering av varslingssaken. Ytringene fra etterforskeren var ikke faglig uenighet, men et varsel om kritikkverdig forhold. Det ble rettet kritikk mot ytringsklima og ledelse. Det ble vurdert at varsleren var utsatt for gjengjeldelse.
Monika-saken satte fokus på mange områder i politietaten, som mangel på åpenhet, psykologisk trygghet for å si ifra og ledelse.
- Det ble satt i gang arbeid med å utarbeide tydeligere retning for ledelse i politiet, nye etiske retningslinjer samt nye varslingsrutiner. Det viktigste var imidlertid ikke nye rutiner, men den opplæringen av ledere og tillitsvalgte/vernetjenesten i fellesskap gjennom blant annet bruk av dilemmatrening, sier Frode Aarum.
Mange varsler i politiet
- Hvor vanlig er det med varslingssaker i politiet og hvem håndterer disse?
Politiet har rundt 35 varslingssaker i året og sakene håndteres av det enkelte politidistrikt, særorgan eller av POD. Det er Politimesteren som er ansvarlig for behandlingen av varslingssaker. HR/HMS-funksjonen skal rådgi politimesteren på alle stadier og saksbehandle en varslingssak. Og HR er ansvarlig for håndtering av varsler på politimesters eller politidirektørs vegne.
- Sakene omhandler veldig ulike forhold, forteller Aarum. De fleste sakene undersøkes av arbeidsgiver selv, men noen få settes ut til advokatfirmaer eller bedriftshelsetjeneste.
Viktige læringspunkter
- Hva lå til grunn for revidering av varslingsrutinene og hvilke vurderinger ble gjort på veien?
- Etter mange års erfaring med varslingsrutinene som ble laget etter Monika-saken, så vi at disse var modne for alminnelig revisjon. Dessuten måtte politiets varslingsrutiner tilpasses Justisdepartementets nyopprettede varslingsombud, sier Tonje Hermann. Her er noen læringspunkter som lå til grunn for revideringen.
- Et varsel kan være ekstremt belastende for alle involverte, det vil si både for varsleren, den som er omvarslet, samt arbeidsmiljøet rundt saken.
- Det er innholdet i en ytring som er det avgjørende, ikke om det er kalt et varsel
- Lærdommen om medias betydning i en varslingssak
- Kan du si litt om hvilke oppgaver Justisdepartementets nyopprettede Varslingsombud for politietaten har?
- Varslingsombudet skal undersøke varsler som retter seg mot nivå en i et politidistrikt eller særorgan, samt varsler på politiets tidligere behandlede varslingssaker. Videre kan arbeidsgiver av eget initiativ sende komplekse varslingssaker til Varslingsombudet med anmodning om at de behandler saken, avslutter Hermann.
Frode Aarum har siden 2014 ledet arbeidsrettsseksjonen i Politidirektoratet. Seksjonen ivaretar den sentrale arbeidsgiverfunksjonen, herunder partssamarbeidet i Politiet og har ansvaret for det kollektive området med særavtaler og lønnsforhandlinger, individuell arbeidsrett og varslingssaker. Omorganiseringsarbeid og etiske retningslinjer og annet etterlevelsesarbeid tillegger også seksjonens arbeidsområder. Seksjonen er politiets partsrepresentant i rettssaker i på disse områdene. Aarum var tidligere leder av Skattejuristene under reformen i Skatteetaten frem til 2007, før han ble leder av HR i fellestjenesten i Skatteetaten. Han har også arbeidserfaring fra Bufdir.
Tonje Hermann er seniorrådgiver i Arbeidsrettsseksjonen i Politidirektoratet (POD). Seksjonen innehar den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i politiet der Hermann er teamleder for individuell arbeidsrett og varsling. Hermann har vært partsrepresentant i alle politiets varslingssaker i retten. Hun har også mangeårig erfaring fra den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i NAV, tidligere ledererfaring fra Aetat og erfaring fra offentlige verv/råd/utvalg. Politiets varslingsrutine revideres i 2024 med en partssammensatt styringsgruppe ledet av Økokrim-sjefen, og Hermann leder arbeidsgruppen som utfører dette.
HR-konferansen for offentlig sektor 2025 er en arena for å utforske de utfordringene og mulighetene som preger dagens offentlige virksomheter.
Vi gir deg et variert program bestående av solide plenumssesjoner, mulighet til å plukke temaene du er mest interessert i på en hel dag med delsesjoner, samt mulighet til faglig fordypning.
Bli med til Lillehammer og la oss sammen knekke koden til en styrket fremtid for HR i offentlig sektor!
Her kan du lese mer om tematikken til konferansen:
Flere artikler
