Hjemmekontor har blitt en permanent endring
Nå er det over dobbelt så mange som arbeider på hjemmekontor flere dager i uka, enn det var før pandemien. Etter pandemien har mange virksomheter valgte å gjøre ulike varianter av hjemmekontor til en permanent løsning uten å egentlig vite noe om effekten.
I høst publiserte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Faktabok om arbeidsmiljø og -helse, og fastslår at det meste er normalisert etter pandemien, bortsett fra når det gjelder bruken av hjemmekontor. Her har vi fått en permanent endring.
- STAMI sine rapporter er interessant lesning fordi de belyser at virksomheter i Norge gjør ulike varianter av hjemmekontor til permanente løsninger for medarbeidere, uten at man har kunnskap om hvordan det påvirker arbeidslivet i en normalsituasjon, hvordan det påvirker den enkelte og virksomheten som helhet. Både HR Norge sine egne tall og STAMI sin gjennomgang av tilgjengelig forskning viser dette, sier Kari Nordstad i HR Norge.
En av fem er ikke fornøyd med praksisen
HR Norges undersøkelse gjennomført blant både arbeidsgivere og arbeidstakere, fokuserer på å avdekke hjemmekontorpraksis på norske arbeidsplasser. Den viser at det i Norge er rundt fire av ti som har en jobb der det er mulig å benytte hjemmekontor. Blant de som har mulighet til hjemmekontor er den vanligste praksisen én til to dager.
- Det er spesielt tre forhold når det gjelder praksis som man som arbeidsgiver bør være oppmerksom på, sier Nordstad og trekker fram:
- Det er faktisk så mange som en av fem arbeidstakere som ikke er fornøyd med praksisen på egen arbeidsplass.
- For det andre ser det ut til at arbeidsgivere har en kommunikasjonsutfordring. De mener det finnes en felles policy for hjemmekontor. Arbeidstakerne har på sin side ikke oppfattet dette, og tror i høy grad at det er den enkeltes behov som styrer.
- For det tredje viser det seg at arbeidstakere er mer tilfreds med ordningen hvis de opplever at det finnes en felles policy og at flertallet av medarbeiderne kan benytte hjemmekontor. Å innføre ordninger med hjemmekontor i virksomheter der bare en liten andel av medarbeiderne har mulighet til å benytte dette, oppleves som negativt.
Fordeler og ulemper med hjemmekontor
STAMI har sammenfattet tilgjengelig forskning publisert etter 2020 rundt hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø. De understreker at denne kunnskapsoppdateringen ikke gir grunnlag for å konkludere sikkert om effekten av hjemmekontor, men de trekker fram at hjemmekontor er et sammensatt fenomen med både fordeler og ulemper, som i stor grad avhenger av hvordan det organiseres, hvilke rammer som settes, og individuelle samt kontekstuelle forhold.
STAMI mener forskning underbygger følgende positive effekter av hjemmekontor:
- Gir arbeidstakere større autonomi og kontroll over arbeidsdagen og bedre balanse mellom jobb og privatliv.
- Økt medbestemmelse og støtte fra ledere og organisasjonen bidrar til høyere jobbtilfredshet og engasjement.
- Kan styrke organisasjonstilhørighet og følelsen av å bli ivaretatt av arbeidsgiver.
Og følgende negative konsekvenser:
- Høyere opplevde krav til arbeidsmengde og tilgjengelighet kan forstyrre balansen mellom jobb og privatliv.
- Hyppig hjemmearbeid kan føre til rolleuklarhet og konflikter mellom ulike arbeidsroller.
- Mindre fysisk kontakt med kolleger kan svekke sosial støtte og samarbeid.
- Mye arbeid hjemmefra kan bidra til ensomhet og svekket fellesskapsfølelse.
- Dårlig tilpassede arbeidsforhold hjemme kan føre til muskel- og skjelettplager.
- Arbeid utenfor normale arbeidstider er gjennomgående forbundet med negative effekter på helse og trivsel.
- Med det kunnskapsgrunnlaget vi har til nå, ser det altså ut som en moderat og balansert bruk, kombinert med god støtte fra ledelsen, er det som fungerer best for den enkelte medarbeider. Men det stiller høye krav til ledelse og ledere, og evnen til å bygge bedriftskultur og knytte medarbeidere til seg i en hybrid hverdag. Leder og mellomlederrollene opplever allerede høy arbeidsbelastning, advarer Nordstad.
I tillegg bekymrer det Nordstad at forskningen i stor grad bare ser på konsekvensene for individ og medarbeidere.
- Foreløpig ser det ut som forskningen setter søkelys på konsekvenser for individer og medarbeidere, og ikke hvordan hjemmekontor og hybride løsninger som mange velger, påvirker virksomhetene positivt eller negativt, og hvilken effekt det har på virksomhetskultur, understreker hun.
Her kan du laste ned HR Norges rapporter
Ny rapport fra STAMI: Ny kunnskap om hjemmekontor, arbeidsmiljø og helse