La oss knuse arbeidslivets kakerlakker

Denne artikkelen ble første gang publisert i HRmagasinet nr. 3 2024 side 32-33

Ikke bare et arbeidsmiljøproblem

Svart arbeid alene anslås å ha et omfang på mer enn 400 milliarder kroner hvert år. Det betyr tapte skatteinntekter for samfunnet, konkurransevridning som skaper problemer for lovlydige virksomheter, det skaper grunnlag for annen kriminalitet og ikke minst følger det med seg dårlige arbeidsvilkår og manglende opptjening av sosiale rettigheter for de som utnyttes. Renhold, bygg, uteliv, dagligvare, frisører, bilvaskehaller og landbruk beskrives som «verstinger», men det vi snakker om er ikke på noen måte begrenset til disse bransjene.

Dermed handler det ikke lenger om at tømrer Hansen bruker kompetansen sin og jobber litt på si, eller at hotellet i bygda har en kokk som tjener litt mer enn det som fremkommer av selvangivelsen. Moderne arbeidskriminalitet handler i stadig større grad om organiserte, internasjonale nettverk som også driver med narkotika, menneskesmugling, vold- og annen grov kriminalitet.

Å bli smuglet inn i Norge, koster fort mellom 50.000.- og 250.000.- kroner. Når de kommer inn i landet, er det noen som lever i mørke, uten de papirene som skal til. Andre opererer med forfalskning av dokumentasjon, slik som vitnemål, attester og sertifikater, som er nødvendig for arbeidstillatelse og for å få jobber de ikke er kvalifisert til. Dette blir i stadig større grad av forretningsmodellen til de kriminelle og dermed trussel mot arbeidslivet, rapporterer Politiet i sin trusselvurdering.

Vi må bruke hele verktøykassen

Kakerlakker er ofte aktive om natten når det er mørkt og rolig, noe som gjør det lettere for dem å finne mat uten å bli oppdaget av mennesker eller rovdyr. Det er vanskelig å utrydde dem, og ofte må man ta flere tiltak i bruk – samtidig. Det starter med å holde rent der dritten lett kan finne yngleplass, tette sprekker og hull der kakerlakker kan etablere seg og bruke innsektsmiddel der kakerlakkene ferdes og gjemmer seg. Oversatt til arbeidslivsspråk, handler det om å adressere problemene, tilføre ressurser og få Arbeidstilsyn, skattemyndigheter, politi og domstoler til å samordne aktiviteter og prioritere oppfølgning, og at domstolene og utlendingsmyndighetene i neste instans sikrer rask og effektiv oppfølgning av lovbruddene som oppdages.

På arbeidsgiversiden var det renholdsbransjen og nåværende NHO Service som gikk i front med å rydde opp i egen bakgård, der hvor andre slepte bena etter seg. På arbeidstakersiden er LO blant dem som har satt søkelys på skadevirkningene av den stadig økende kriminaliteten, og kjemper for at kontrolletatene og politiet få mer ressurser. Særlig Arbeidstilsynet er viktig for å håndheve Arbeidsmiljøloven som vårt felles sikkerhetsnett.

I tillegg påpeker LO at verktøykassen må bli større. Til Dagsavisen uttrykker LO-sekretær Trude Tinnlund at politiet må få tydelige hjemler til å støtte oppom de tverretatlige regionale a-krimsenterne hvor Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten samarbeider for å avsløre arbeidslivskriminalitet. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Så er det også sånn at vi har systemer som gjør at grov utnyttelse er mulig, uten at det er ulovlig. Vi har for eksempel ingen nasjonal minstelønn i Norge, i motsetning til hva de fleste tror og hva som er tilfelle i de fleste andre land «vi liker å sammenligne oss med». Det betyr at det er ikke er mulig å gjøre slik tidligere administrerende direktør i Virke, Vibeke Madsen, foreslo da hun sa «La oss sette opp et stort skilt på Svinesund, velkommen til Norge hvor alle tjener minst X-antall kroner pr time». Rett nok har Norge et lappeteppe av almenngjorte tariffavtaler hvor det uttrykte målet er å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønnsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Men om du ikke er en del av dette lappeteppet, så er det i prinsippet ikke noe nedre sikkerhetsnett. Høyst sannsynlig har hensynet til de enkelte bransjer og fagforeningenes behov for å beskytte minstelønnene innenfor de enkelte tariffområdene, fått forrang til å beskytte de aller svakeste. Det bør i så fall være et tankekors for de som liker å tro at Norge er et hestehode foran alle andre i arbeidstakerrettigheter, dersom det er en felles EU-minstelønn som nå er på trappene, er det som må til for å gi de svakeste blant oss det vernet de fortjener.

La oss ta tak

Det har alltid vært og vil alltid være noen som forsøker å utnytte systemet for egen vinning. Svart arbeid og det vi i dag beskriver som arbeidslivskriminalitet, har lang historie og dype røtter også i Norge, og noe av det vi i dag ser på som klare lovbrudd ble tidligere begått i stort monn uten å ha blitt sett på som veldig kritikkverdig. Etter andre verdenskrig var det å kunne «orge» utstyr og tjenester sett på som en kvalifikasjon og noe som fikk samfunnet til å fungere. Etter krigen levde kulturen videre. Enda flere av oss husker nok en tid hvor det å kjøpe både barnepass, vaskehjelp og håndverkere uten kvitteringer involvert var regelen mer enn unntaket. Noen av oss har til og med benyttet oss av det. For å illustrere tiden vi snakker om: Dette var også en tid hvor virksomhetene fikk skattefradrag (!) for bestikkelser i land vi oppfattet som korrupte. Men etikken, lovgivningen og generelle standarder i samfunnet har endret seg. Det som engang virket uskyldig og mer “på kanten” enn kritikkverdig selv om det var ulovlig, bør nå være klart for å fjernes fullt og helt fra norsk arbeidsliv.

Arbeidslivskriminaliteten har utviklet seg til å involvere langt mer alvorlig og organisert kriminalitet. Den svært billige håndverkeren, vaskehjelpen eller bilvaskeren kan fort være en del av et større nettverk. Nå må vi gjøre et krafttak og demme opp for det som er på gang. Skal vi få bukt med kriminaliteten som følger med, øker og i tillegg er i ferd med å ta nye, brutale og mer ødeleggende former, er det viktig at vi slår hardt ned på både useriøse aktører som forsøker å sno seg unna arbeidsmiljøloven og en rekke andre lover ved å tilby deg, meg og Hvermansen tjenester som både virker og er for gode til å være sanne. I tillegg må vi som samfunn tilføre mer ressurser til bekjempelse av store og små kriminelle aktører på det norske arbeidsmarkedet.

Norsk arbeidsliv er blant verdens beste, Ikke la kakerlakkene ødelegge det. Nå må vi sette flombelysningen på det som skjer i de mørke krokene av norsk arbeidsliv, ta vare på de svakeste og røyke ut de få som ødelegger for de mange. Skadedyrbekjempelse virker.