Nytt regelverk for kunstig intelligens – dette må HR vite
Digitaliseringsministeren er tydelig i sin oppfordring om å ta i bruk kunstig intelligens (AI) i offentlig sektor. Men mange virksomheter er usikre på det juridiske landskapet, og er derfor avventende.
På HR-konferansen for offentlig sektor på Lillehammer i januar kommer teknologiadvokat Inge Kristian Brodersen. Der skal han gi en innføring i det juridiske rammeverket for kunstig intelligens (AI), og se på hvilke muligheter og begrensninger det gir i et praktisk HR-perspektiv.
- På hvilke områder kan offentlig sektor har nytte av å bruke AI?
- Jeg er sikker på at AI vil kunne være nyttig på nær sagt alle områder i offentlig sektor. Både som generell støtte for administrative funksjoner og for de ansatte i det daglige, og i spesialisert sammenheng innenfor helse, energi og så videre. Selvfølgelig vil graden av nytte variere, men potensialet er stort, sier Inge Kristian Brodersen.
- Hva innebærer EUs nye AI-forordning (AI Act)?
- AI-forordningen inneholder regler for blant annet virksomheter som utvikler, implementerer og/eller bruker AI. Formålet er kort sagt å fremme menneskesentrert AI, som sikrer grunnleggende rettigheter som demokrati, helse og miljø, samtidig som forordningen skal bidra til innovasjon knyttet til AI innad i EU, forklarer Brodersen.
Forordningen inneholder mange ulike krav til forsvarlig bruk, personvern, informasjon til brukere, risikovurderinger osv. Kravene er strengere jo mer risiko den aktuelle AI medfører. Brudd på forordningen kan medføre høye overtredelsesgebyrer. Forordningen inneholder også bestemmelser om tilsynsfunksjoner og overvåkning av AI-produkter på markedet.
- Hvilke juridiske rammer gjelder for bruken av AI i offentlig sektor og hvilke muligheter og begrensninger gir dette?
- I forbindelse med AI må offentlig sektor forholde seg til mange regelsett innenfor ulike rettsområder. I tillegg til nevnte AI-forordning (når den trer i kraft i Norge), vil juridiske rammer – og muligheter! - også gis av personvernreglene (herunder GDPR), immaterialretten, sikkerhetsregler med mer, sier Brodersen.
- Hvem er de rette til å foreta anskaffelse og hvilke hensyn bør ivaretas?
- Ingen fasit på dette, men jeg har tro på tverrfaglige arbeidsgrupper når AI skal anskaffes – med representanter fra brukersiden, samt juridisk og teknisk, forklarer Brodersen. Implementering av AI i en virksomhet kan kreve endring av arbeidsprosesser og kunnskap hos brukerne, og det er ikke nødvendigvis en enkel omstilling. Anskaffelsen må også hensynta relevante regelverk som nevnt over, og de riktige risikovurderinger må gjøres.
- Hva er HR sin rolle i innføringen av AI i offentlig sektor?
- Jeg tror HR har en viktig rolle i denne sammenheng, og AI har åpenbart mange bruksområder som er relevant for HR-sektoren. I tillegg til generell støtte for administrative oppgaver i HR-avdelingen (som dokumenthåndtering, lønnskjøringer, compliance), er det allerede AI-løsninger på markedet – og det vil komme flere som er spesifikt rettet mot kjerneoppgaver innenfor HR. Eksempler på dette er AI for rekruttering (som automatisk matching mellom kandidat og jobb, CV-screening, redusering av "bias"), for onboarding (som automatisk sikring av at den nyansatte går gjennom alle steg i onboardingsprosessen) samt for ulike tiltak relatert til ansatte (som ansattundersøkelser, oppfølgingsplaner, individuelle målsettinger og "performance"-vurderinger), avslutter Inge Kristian Brodersen.
Inge Kristian Brodersen er teknologiadvokat, personvernombud og partner i Advokatfirmaet Schjødt. Gjennom hele sin karriere har han jobbet spesifikt med teknologi og juss. Brodersen har lang erfaring med både standard- og skreddersydde avtaler innen IT-sektoren. Som advokat bistår han jevnlig klienter i komplekse forhandlinger og tvister knyttet til større IT-tjenestekontrakter. Han har jobbet flere år med personvernlovgivningen, både som advokat og som personvernombud i et IT-selskap. Brodersen er også styremedlem i Norway India Chamber of Commerce and Industry. Tidligere har han vært driftsdirektør i den norske avdelingen av et globalt IT-selskap, og styremedlem i Den Norske Dataforeningens arbeidsgruppe for Cloud Computing.
På HR-konferansen for offentlig sektor 2025 undersøker vi hvordan et komplekst landskap preget av økonomiske svingninger, politikk, kompetanseutfordringer og teknologisk innovasjon påvirker hverdagen til HR og ledere i stat, kommune og fylkeskommune. Vi erkjenner utfordringene, men ser også mulighetene. For å møte disse endringene trenger vi verktøy, innsikt og et sterkt fellesskap.
Vi gir deg et variert program bestående av solide plenumssesjoner, mulighet til å plukke temaene du er mest interessert i på en hel dag med delsesjoner, samt mulighet til faglig fordypning.
Flere artikler
