La oss slutte å lage HR-strategier

Artikkelen ble første gang publisert i HRmagsinet nr. 7 side 30-31.

Det har gått inflasjon i strategibegrepet. Strategi betyr egentlig "generalkunst" eller "kommando over en hær". Strategifaget er stort, bredt og tidvis sprikende, men handler i bunn og grunn om en helt overordnet og helhetlig plan for å oppnå langsiktige mål.

Mange har hatt «Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser – Evidensbasert HRM» av Bård Kuvaas, professor på BI, som pensumbok. Da husker vi det han kaller «indre og ytre konsistens», som tydeliggjør skillet mellom HR-aktiviteter, HR-effekter og virksomhetseffekter. Hvor den ytre konsistensen betyr at aktiviteter bygger opp under mer overordnede mål og resultater, men hvor den logiske koblingen og utledningen fortrinnsvis skal gå motsatt vei. Det er strategien som er førende på hvilke valg man gjør på aktivitetsnivå – ikke omvendt.

Mye av det som omtales som «strategi» innenfor HR, er i realiteten en beskrivelse av aktiviteter, operasjonelle valg eller taktiske vurderinger. For øvrig akkurat slik man gjør innenfor mange andre fagfelt.

Hvorfor har vi denne hangen til å kline begrepet «strategi» på det vi gjør?
Jeg tror det i hvert fall er tre årsaker:

• Manglende forståelse, inflasjon og smitte
  Mange misforstår rett og slett hva strategi er. Andre har rett og slett akseptert den inflasjonen begrepet har vært utsatt for, og leer ikke på øyelokkene når strategier for det ene og det andre presenteres.
  
  
• Makt og innflytelse
  Når andre presenterer «sektorstrategier», gir det mening å plassere eget funksjonsområde på samme nivå. Hvis ikke kan det oppfattes som underordnet og av mindre verdi.
  
  
• Identitet og jåleri
  Å lage en felles plattform binder folk sammen, bygger identitet og skaper stolthet. La oss samtidig innrømme at det å jobbe med «strategiske ting» gir litt ekstra av både status og selvfølelse. Kanskje gir det også utslag på lønningsposen. Men ikke alt som er viktig er nødvendigvis strategisk.

Men hva er så problemet ved at begrepet utvannes?

• Vi mister målet av syne
  Det vi omtaler som ytre konsistens, alignment eller rett og slett klar siktilinje handler om hele tiden å se det du gjør i et overordnet perspektiv. Hvis Nordstjernen, altså målet, forsvinner litt i tåkehavet blir det vanskelig å sortere hva som leder opp mot noe annet og hva som er de overordnede effektene vi er ute etter. Om man ikke er flink til å tydeliggjøre hva som er overordnet og mer underordnet, blir det også vanskeligere delegere myndighet med utgangspunkt i ønsket effekt.
  
  
• Innenfra og ut
  De to beste ordene du kan bruke i å bevisstgjøre deg selv og andre om hva som er mål og midler er “Fordi at...” Hvorfor driver vi med SoMe, holder internmøter eller gjennomfører utviklingssamtaler? Fordi at… Dersom en ikke har klar siktlinje og ender opp med det som er de overordnede målene etter å ha stilt oss selv det spørsmålet i et par ledd, er vi på ville veier og bør vi heller slutte med det vi gjør. Vi skal jobbe utenfra og inn – ikke innenfra og ut. Hvis vi tar utgangspunkt i mål og søker etter aktiviteter, i stedet for å gå motsatt vei, er det kanskje helt andre satsninger enn det som ville stått i en strategi som bringer oss lettere til målet.
  
  
• Siloene lukker seg
  En HR-strategi er i realiteten ofte en HR-avdelingsstrategi. I tillegg er de ofte svake på indre konsistens, det vil si hvordan satsninger bygger opp under hverandre på tvers. Det gjelder både mellom forskjellige HR aktiviteter-/effekter og mot andre funksjonsstrategier. Der hvor strategi bør ta utgangspunkt i en større helhet, kan derfor et mangfold av slike funksjonsstrategier bidra til skylapper og hindre det gode samspillet på tvers, slik at funksjonsområdene spiller hverandre gode og leverer på virksomhetens overordnede strategi.
  

Det som handler om mennesker og organisasjon er alt for viktig til å gjemmes bort i en HR-strategi. I stedet, la oss derfor heller legge energi i å lage gode analyser som fører til riktige og viktige veivalg for virksomhetens overordnede strategi, Så vil det som springer ut av den helt naturlig ta opp i seg det vi som jobber med HR bør ha fokus på. Mennesker og organisasjon er avgjørende byggesteiner og forutsetning for å lykkes for enhver virksomhet. Dette setter det vi gjør i mye større perspektiv og tilfører langt mer kraft enn det de fleste HR strategiene klarer å få til.