Kompetanseutvikling er en vidundermedisin i kampen om arbeidskraften

Vi har spurt et utvalg av HR Norges medlemsbedrifter, som i denne sammenheng representerer arbeidsgivere, og et representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning om og hvordan de opplever arbeidskraft- og kompetansemangel på egen arbeidsplass. Halvparten av arbeidsgiverne og 42 prosent av arbeidstakerne opplever nå at det er kompetansemangel på egen arbeidsplass. Den demografiske utviklingen vi har i Norge, sammen med behovet for omstilling, tilsier at alle virksomheter må intensivere arbeidet og tenke kreativt for å mobilisere mer arbeidskraft og sikre riktig kompetanse, sier Kari Nordstad, fagansvarlig i HR Norge.

Motiverer å bli satset på

Tre av fire arbeidsgivere sier de vil benytte arbeidskraftreserven ved å omskolere og videreutdanne egne medarbeidere, mens tre av fem sier de vil tilrettelegge så seniorer står lenger i arbeid. Halvparten vil øke inkludering av folk som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet.

- Det er nå på høy tid med litt selvransakelse i forhold til hvor langt man er kommet i arbeidet med å få til dette. Vi har spurt arbeidsgivere hvilke goder til tilbyr sine medarbeidere utover lønn, og vi har spurt arbeidstakere hvilke goder, i tillegg til lønn, som er viktig for at man skal bli i jobben. Svarene viser at det å utvikle medarbeideres kompetanse er noe av det aller viktigste arbeidsgiver kan gjøre i kampen om arbeidskraften, sier Nordstad.

Å satses på motiverer medarbeidere til å bli i virksomheten. Av arbeidstakerne sier syv av ti at faglig utvikling og opplæring satt i system er et viktig for at man skal bli i jobben og ikke bytte til en annen arbeidsgiver. Halvparten av arbeidsgiverne i HR Norges undersøkelse sier at de tilbyr dette.

- På et arrangement i regi av Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv i september sa administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten, at «all forskning viser at den beste seniorpolitikken er påfyll av kompetanse som gir mestringsevne». Resultatene fra HR Norges undersøkelse gjør at vi tillater oss en liten omskrivning: All forskning viser at den beste arbeidslivspolitikken er påfyll av kompetanse som gir mestringsevne. Kompetanseutvikling vil fungere som et positivt «arbeidstakerlim», forteller Nordstad.

Mye usynlig kompetanseheving

Undersøkelsen HR Norge har gjennomført blant arbeidsgivere, altså HR Norges medlemmer, viser at mange gjøre ganske mye for å utvikle medarbeideres kompetanse. I snitt gjør virksomhetene 3,3 kompetansetiltak, og kun én prosent sier at de ikke gjør noe spesielt for å sikre nødvendig kompetanse.

Det flest arbeidsgivere trekker fram er å utvikle kompetanse ved å gi medarbeidere nye oppgaver, sørge for jobbrotasjon og prosjektdeltakelse. Når vi spør arbeidstakere sier 21 prosent at de ikke opplever at arbeidsgiver gjør noe for å utvikle kompetanse.

- Analysen viser at arbeidstakere som jobber steder der de opplever kompetansehevende tiltak er mer tilfreds med arbeidsplassen. Og motsatt, de som ikke ser at deg gjøres kompetansetiltak skårer lavere på arbeidslivsindeksen (ALX) som måler engasjement, opplevelse av ledelse, gjennomføringsevne og endringsvillighet, forklarer Nordstad.

Må kommunisere tydeligere

Det flere ting som tyder på at man som arbeidstaker ikke nødvendigvis ser alle tiltak som virksomheten iverksette for å øke medarbeideres kompetanse.

- At medarbeidere blir sendt på kurs og kanskje får formell utdannelse eller sertifiseringer er synlig. Men den kompetanseutviklingen som skjer i jobb og på arbeidsplassen i form av oppgaver og kompetanseoverføring er ikke like synlig, sier Nordstad.

Resultatet i undersøkelsen HR Norge har gjennomført viser at det er vel så viktig å kommunisere til medarbeidere hvordan man tenker rundt- og driver kompetanseutvikling, som å sette faglig utvikling og opplæring i system.

- Hvis «på jobben opplæring og kompetanseutvikling» er det viktigste for virksomheten, så må man tydelig kommunisere dette og aktivt tilrettelegge for det.. Medarbeidere ser på faglig utvikling som et viktig gode som kan få de til å forbli i jobben, derfor er det viktig at virksomhetene kommuniserer tydelig på hvilken måte de gir faglig påfyll, avslutter Nordstad.