Betydningen av selvinnsikt i ledelse
Ledelse og lederutvikling er på toppen av arbeidsgiveres prioriteringsliste. Offentlig sektor står i en stor omstilling, og å styrke ledere er essensielt. Hva sier forskningen om betydningen av selvinnsikt for god og effektiv ledelse?
Karoline Hofslett Kopperud, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, ser nærmere på hvordan tilbakemeldinger er avgjørende for selvinnsikt i lederutvikling, og hva slags tilbakemeldinger som fungerer best når formålet er utvikling og økt arbeidsglede.
- Hvorfor er selvinnsikt så viktig i lederutviklingen?
- Å jobbe med selvinnsikt er et viktig element i lederutvikling fordi selvinnsikt kan virke forstummende og forsterkende på effekten av ledelse. Å vite hvordan du virker på andre mennesker er essensielt for å kunne lede på en god og effektiv måte, sier Karoline Hofslett Kopperud.
- Kan du si litt om forskningen rundt dette?
- Forskning på selvinnsikt hos ledere har en lang og mangfoldig historie. Mange forskere har tilnærmet seg tematikken på ulikt vis, men ofte brukes grad av vurderingsenighet blant ledere og medarbeidere som en indikasjon på leders selvinnsikt. Hvis man for eksempel sender ut et spørreskjema som har til hensikt å måle lederstil til egenvurdering av lederen og andres vurdering blant medarbeidere, så vil man ofte se på hvorvidt det er forskjeller i disse vurderingene blant lederen selv og lederens medarbeidere, forklarer Karoline.
Dette brukes ofte som en indikasjon på selvinnsikt, men så klart ikke noe fasitsvar på selvinnsikt. Det er viktig å huske på at vurderingsforskjeller kan skyldes andre ting også. Likevel, så ser vi i forskning at selvinnsikt er en viktig faktor for at leder skal kunne lede på en god måte, og at det har en innvirkning på sammenhengen mellom ledelse og motivasjon og prestasjon.
- Hvordan jobber man med å utvikle bedre selvinnsikt hos ledere?
- Tilbakemeldinger er avgjørende for å utvikle selvinnsikt. Så er det en diskusjon hva slags tilbakemeldinger som er best og hvorvidt man trenger tilbakemeldinger fra ulike kilder samtidig.
Her er det mange "dersom at, hvis om at" som påvirker, og det er viktig å vurdere hva slags type tilbakemeldinger som har størst sannsynlighet for å virke motiverende for læring og endring.
- Ideelt sett så skal ledere følges opp etter de tilbakemeldingene de får (hvis de for eksempel gjennomfører en såkalt 360 lederevaluering) der man sammen reflekterer over resultatene og setter noen utviklingsmål. Når det er sagt så er det mange alternativer her for hvordan man samler tilbakemeldinger og jobber med disse for å øke selvinnsikt.
Den tradisjonelle 360'en er ikke alltid den beste måten å jobbe på, selv om den har flere fordeler som for eksempel systematiske tilbakemeldinger som kan gjentas over tid.
Og det å jobbe med selvinnsikt er en refleksjonsprosess og egenutviklingsprosess hos ledere, avslutter Karoline Hofslett Kopperud.
Karoline kommer til HR-konferansen for offentlig sektor på Lillehammer i januar med foredraget «Betydningen av selvinnsikt i ledelse».
Karoline Hofslett Kopperud er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI. Hun har lang erfaring som foreleser på etter- og videreutdanning for ledere og har også jobbet med lederutvikling som konsulent. Forskningen hennes er publisert i internasjonale tidsskrifter, og utforsker temaer som hvordan ledelse påvirker medarbeidernes arbeidsglede, balanse mellom arbeid og fritid, aldersmangfold og arbeidsglede blant ledere.
Her kan du lese mer om tematikken til konferansen:
På HR-konferansen for offentlig sektor 2025 undersøker vi hvordan et komplekst landskap preget av økonomiske svingninger, politikk, kompetanseutfordringer og teknologisk innovasjon påvirker hverdagen til HR og ledere i stat, kommune og fylkeskommune. Vi erkjenner utfordringene, men ser også mulighetene. For å møte disse endringene trenger vi verktøy, innsikt og et sterkt fellesskap.
Vi gir deg et variert program bestående av solide plenumssesjoner, mulighet til å plukke temaene du er mest interessert i på en hel dag med delsesjoner, samt mulighet til faglig fordypning.